< Jobs 21 >
1 Da tok Job til orde og sa:
And he answered Job and he said.
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Listen completely [to] speech my and let it be this consolations your.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Bear with me and I I will speak and after have spoken I you will mock.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
¿ I to humankind [is] complaint my and if why? not will it be short spirit my.
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Turn to me and be appalled and put a hand over a mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
And if I remember [this] and I am disturbed and it takes hold of flesh my shuddering.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Why? wicked [people] do they live they grow old also do they become strong? strength.
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Offspring their [is] established before them with them and descendants their to eyes their.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Houses their [are] safety from fear and not [the] rod of God [is] on them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Bull his it impregnates and not it fails it calves cow his and not it miscarries.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth like flock young boys their and children their they leap about!
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They lift according to tambourine and harp so they may rejoice to [the] sound of a flute.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol )
(They complete *Q(K)*) in the good days their and in a moment Sheol they descend. (Sheol )
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
And they have said to God depart from us and knowledge of ways your not we desire.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
What? [is the] Almighty that we will serve him and what? will we gain that we will entreat him.
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
There! not [is] in own hand their prosperity their [the] counsel of wicked [people] it is far from me.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How often? - [the] lamp of wicked [people] is it extinguished and it may come? on them calamity their pain does he apportion? in anger his.
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Are they? like straw before a wind and like chaff [which] it has stolen it a storm-wind.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
God he stores up for children his wickedness his let him repay to him so he may know.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Let them see (own eyes his *Q(K)*) destruction his and from [the] rage of [the] Almighty let him drink.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what? [is] pleasure his in household his after him and [the] number of months his they have been cut off.
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
¿ To God will anyone teach knowledge and he exalted [ones] he judges.
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
This [one] he will die with limb[s] of completeness his all of him [is] at ease and at ease.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Pails his they are full milk and [the] marrow of bones his it is watered.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
And this [one] he will die with a soul bitter and not he has eaten in the good.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Together on dust they will lie and a maggot it will cover over them.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Here! I know thoughts your and [the] schemes on me you do violence.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For you say where? [is the] house of a noble [person] and where? [is the] tent of - [the] dwelling places of wicked [people].
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
¿ Not have you asked [those who] pass by of [the] road and signs their not do you recognize?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
That to a day of calamity he is spared an evil [person] to a day of furi they are brought forth.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who? will he tell on face his way his and [that which] he he has done who? will he repay to him.
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
And he to [the] grave he will be borne and over a tomb someone will keep watch.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
They will be sweet to him [the] clods of [the] wadi and after him every person he will follow and before him there not [is] number.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
And how? will you comfort me vanity and answers your it remains unfaithfulness.