Jobs 19
1 Da tok Job til orde og sa:
And he answered Job and he said.
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
Until when? will you torment! self my and will you crush? me with words.
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
This ten times you have insulted me not you have been ashamed you have ill-treated me.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
And even truly I have erred with me it lodges error my.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
If truly above me you will magnify yourselves and you may argue on me disgrace my.
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
Know then that God he has wronged me and net his over me he has closed.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
There! I cry out violence and not I am answered I cry for help and there not [is] justice.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
Way my he has walled up and not I will pass and on paths my darkness he puts.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
Honor my from on me he has stripped off and he has removed [the] crown of head my.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
He has torn down me all around and I have gone and he has uprooted like a tree hope my.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
And he has kindled towards me anger his and he has considered me himself like foes his.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Together - they have come troops his and they have piled up on me way their and they have encamped all around tent my.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
Brothers my from with me he has put far away and acquaintances my surely they have become estranged from me.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
They have ceased kindred my and acquaintances my they have forgotten me.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
[the] sojourners of House my and female servants my to a stranger they consider me a foreigner I have become in view their.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
To servant my I call and not he answers with mouth my I seek favor to him.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
Breath my it is loathsome to wife my and I am repulsive to [the] sons of womb my.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Also young boys they reject me I arise and they spoke against me.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
They abhor me all [the] men of council my and whom I love they have turned against me.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
On skin my and on flesh my it clings bone my and I have escaped! with [the] skin of teeth my.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
Show favor to me show favor to me O you friends my for [the] hand of God it has touched me.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Why? are you persecuting me like God and from flesh my not are you satisfied?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
Who? will he give then and they will be written down! words my who? will he give on the scroll so they may be inscribed.
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
With a stylus of iron and lead for ever in the rock they will be engraved!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
And I I know vindicator my he lives and last on dust he will stand.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
And after skin my people have struck off this and from flesh my I will see God.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
Whom I - I will see for myself and own eyes my they will see and not a stranger they are faint kidneys my in bosom my.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
If you will say what? will we persecute him and [the] root of [the] matter it has been found in me.
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
Be afraid yourselves - of [the] sword for rage [is] iniquities of [the] sword so that you may know! (that a judgment. *Q(k)*)
