Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, To the twelve tribes of the Dispersion: Greetings.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Consider it pure joy, my brothers, when you encounter trials of many kinds,
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
because you know that the testing of your faith develops perseverance.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
Allow perseverance to finish its work, so that you may be mature and complete, not lacking anything.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
Now if any of you lacks wisdom, he should ask God, who gives generously to all without finding fault, and it will be given to him.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
But he must ask in faith, without doubting, because he who doubts is like a wave of the sea, blown and tossed by the wind.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
That man should not expect to receive anything from the Lord.
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
He is a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
The brother in humble circumstances should exult in his high position.
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
But the one who is rich should exult in his low position, because he will pass away like a flower of the field.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun rises with scorching heat and withers the plant; its flower falls and its beauty is lost. So too, the rich man will fade away in the midst of his pursuits.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Blessed is the man who perseveres under trial, because when he has stood the test, he will receive the crown of life that God has promised to those who love Him.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
When tempted, no one should say, “God is tempting me.” For God cannot be tempted by evil, nor does He tempt anyone.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But each one is tempted when by his own evil desires he is lured away and enticed.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Then after desire has conceived, it gives birth to sin; and sin, when it is full-grown, gives birth to death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Do not be deceived, my beloved brothers.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Every good and perfect gift is from above, coming down from the Father of the heavenly lights, with whom there is no change or shifting shadow.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
He chose to give us birth through the word of truth, that we would be a kind of firstfruits of His creation.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
My beloved brothers, understand this: Everyone should be quick to listen, slow to speak, and slow to anger,
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
for man’s anger does not bring about the righteousness that God desires.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Therefore, get rid of all moral filth and every expression of evil, and humbly accept the word planted in you, which can save your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
Be doers of the word, and not hearers only. Otherwise, you are deceiving yourselves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
For anyone who hears the word but does not carry it out is like a man who looks at his face in a mirror,
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
and after observing himself goes away and immediately forgets what he looks like.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But the one who looks intently into the perfect law of freedom, and continues to do so—not being a forgetful hearer, but an effective doer—he will be blessed in what he does.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
If anyone considers himself religious and yet does not bridle his tongue, he deceives his heart and his religion is worthless.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Pure and undefiled religion before our God and Father is this: to care for orphans and widows in their distress, and to keep oneself from being polluted by the world.
