< Esaias 65 >
1 Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte mig; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se. her er jeg, her er jeg!
Kai na ka pacei hoeh naw e lawk ka thai pouh teh, Kai na ka tawng hoeh e ni na hmu awh toe. Kai hah na khen awh haw, na khenhaw! telah ka min ka kaw hoeh e miphunnaw koe ka dei pouh toe.
2 Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, efter sine egne tanker,
Amamouh ngai patetlah kahawihoehe lam ka dawn niteh, kangek e miphunnaw koelah, kanîruirui ka kut kadai pouh han.
3 til et folk som alltid krenker mig like i mitt åsyn, som ofrer i havene og brenner røkelse på teglstenene,
Takha dawk thuengnae a sak awh teh, amhru van hmuitui hmai a sawi awh teh, ka lungkhuek nahanlah ka hmalah pou a sak awh.
4 som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt, og hvis kar er fulle av vederstyggelig suppe,
Phuen dawk ka tahung niteh, arulae hmuen koe ka roe e, vokmoi ka cat ni teh panuettho e moi hang ka pahrap e ni,
5 som sier: Hold dig unda, kom mig ikke nær, for jeg er hellig for dig! De folk er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
Nama dueng awm haw. Kai koe hnai hanh, nang hlak bet ka thounghnawn ouk ati. Hot patet e taminaw teh, ka hnawng dawk e hmaikhu hoi pou ka kang e hmai patetlah doeh ao awh.
6 Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg får betalt det, ja betalt det i deres fang,
Ka hmalah thut lah ao dawkvah, duem kaawm mahoeh, moi ka pathung han. Bokheiyah, na lungtabue dawk na payonnae hoi na mintoenaw e payonnae teh moi ka pathung van han telah BAWIPA ni ati
7 både eders misgjerninger og eders fedres misgjerninger, sier Herren, at de brente røkelse på fjellene og hånte mig på haugene; deres lønn vil jeg fremfor alt tilmåle dem i deres fang.
Ahnimouh ni teh, mon kalennaw dawk hmuitui hmai a sawi awh teh, monruinaw dawk ka min a dudam awh. Hatdawkvah, hmaloe a sak awh e hah poe hanelah lungtabue dawk ka bangnue han.
8 Så sier Herren: Likesom folk sier når de finner saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den, således vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket.
BAWIPA ni bout a dei e teh, misurbom dawk misurtui katha hmu toteh, raphoe hanh, yawhawinae ao ouk ati awh e patetlah ka sannaw hane dawkvah, hottelah ka raphoe mahoeh.
9 Men jeg vil la en ætt komme av Jakob og av Juda en arving til mine fjell, og mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der.
Jakop catoun thung hoi cati buet touh hai thoseh, Judah catoun thung hoi ka monnaw râw lah ka coe hane thoseh, ka tâco sak han. Kai ni ka rawi e naw ni ram hah râw lah a coe vaiteh, ka sannaw ni kho a sak nah awh han.
10 Og Saron skal bli til en beitemark for småfe, og Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker mig.
Kai na ka tawng e taminaw hanelah, Sharon teh tutakha lah ao han. Akhor yawn hai maitohu roenae hmuen lah ao han.
11 Men I som forlater Herren, som glemmer mitt hellige berg, som dekker bord for Gad, og som fyller begeret med krydret vin for Meni,
Nang teh BAWIPA ka pahnawt e, kaie kathounge mon ka pahnim e, Gad cathut hanelah caboi ka phai pouh e, Meni cathut hanelah kalawt tangcoung e misur ka awi e tami lah na o awh.
12 eder vil jeg overgi til sverdet, og I skal alle sammen måtte bøie eder ned for å slaktes, fordi jeg kalte, og I ikke svarte, fordi jeg talte, og I ikke hørte, men gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
Nangmouh teh, na parei vaiteh, tahloi koe na poe awh han. Abuemlahoi na due awh nahanlah na tabut awh han. Bangkongtetpawiteh, nangmouh kai ni na kaw awh navah na pato awh hoeh. Ka dei navah, na thai awh hoeh. Ka hmaitung vah kathout hno na sak awh toe. Ka ngaihoeh e hno hah na rawi awh.
13 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, mine tjenere skal ete, men I skal hungre; se, mine tjenere skal drikke, men I skal tørste; se, mine tjenere skal glede sig, men I skal skamme eder;
Hatdawkvah, Bawipa Jehovah ni a dei e teh, ka sannaw ni a ca awh han. Nangmouh teh na vonhlam awh han. Ka sannaw ni a nei awh han. Nangmouh teh tui na kahran awh han. Ka sannaw ni a konawm awh han. Nangmouh teh na kaya awh han.
14 se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.
Ka sannaw ni lunghawi laihoi la a sak awh han. Nangmouh teh lungmathoe laihoi na ka awh han. Muitha lungmathoe laihoi na cingou awh han.
15 Og I skal efterlate eders navn til en ed for mine utvalgte, og Herren, Israels Gud, skal drepe dig; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn,
Nangmouh teh ka rawi e taminaw koe na min thoebo hanelah na ceitakhai awh han. Bawipa Jehovah ni nang hah na thet vaiteh, a sannaw hah min louk hoi a kaw han.
16 så den som velsigner sig på jorden, skal velsigne sig i den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud. For de forrige trengsler er glemt og skjult for mine øine.
Talaivan vah mahoima yawhawi ka poe e teh, yuemkamcu e Cathut kâuep laihoi yawhawi a poe han. Talaivan thoe ka bo e teh, Cathut noe laihoi thoe a bo han. Bangkongtetpawiteh, ahmaloe e naw hah pahnim toe. Ka hmaitung vah a kahma toe.
17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu.
Khenhaw! Kalvan katha hoi talai katha hah ka sak. Ahmaloe e kalvan hoi talai hah pouk mahoeh, pâkuem mahoeh toe.
18 Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.
Ka sak e hno dawkvah, a yungyoe lunghawi awh nateh, konawm awh. Jerusalem dawk ka konawmnae lah khocanaw dawk ka lunghawinae lah ka sak han.
19 Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde mig i mitt folk, og det skal ikke mere høres gråt eller skrik der.
Kai hai Jerusalem kho kecu dawk ka konawm han. Ka taminaw kecu dawk ka lunghawi han. Hote kho dawk khuika lawk hoi hramki lawk bout thai mahoeh toe.
20 Det skal ikke mere komme derfra noget diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.
Hote kho dawk a kum kanaw e awm mahoeh. A kum kakuep hoeh e matawng hai awm mahoeh. A kum 100 touh a pha nah kadout e hah camo telah pouk han. Ka yon e tami teh a kum 100 touh a pha nah dout pawiteh, thoebo e tami telah pouk han.
21 Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt;
Ahnimouh teh ma ni sak e im dawk ao awh han. Ma ni patue e misur paw a ca awh han.
22 ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.
Ahnimouh teh ma ni sak e im hah alouke ni awm nah awh mahoeh. Ahnimouh teh misur a patue e hah alouke ni cat mahoeh. Ka taminaw e hringnae teh thingkung se patetlah a saw vaiteh, ahnimouh teh ma ni sak e hno hah moikasawlah a hno awh han.
23 De skal ikke gjøre sig møie forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos sig.
Ka rawi e naw teh, ayawmyin lah tawk awh mahoeh. A kum kaduem e capa khe awh mahoeh. Ma koehoi kamtawng teh, catounnaw teh, BAWIPA ni poe e yawhawinae ka pang e tami lah ao awh han.
24 Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennu taler, skal jeg høre.
Ahnimouh ni na kaw hoehnahlan ka pato han. A dei awh lahun nah ka thai pouh han.
25 Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg, sier Herren.
Asui hoi tuca teh cungtalah rei a pai han toe. Sendek ni maito patetlah hram a ca han. Tahrun teh vaiphu a ca han toe. Kaie mon kathoung pueng dawk buet touh hoi buet touh pacekpahleknae, kâraphoenae awm mahoeh toe telah BAWIPA ni a ti.