Esaias 18
1 Hør, du land med hvinende vinger bortenfor Etiopias strømmer,
Anunae Kusah tuiva rhalvangan kah tungrhit phae khohmuen aih.
2 du som sender bud over havet og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer!
Laipai rhoek te tuipuei longkah tui soah paan neh aka tueih. Puencawn aw, namtom aka cangdoek taeng neh a sa aka thool pilnam taengah khaw, he lamkah neh ke due aka rhih khaw, namtom a than a than neh, tilnoinah neh a khohmuen tuiva aka boe taengah yanghoep la cet laeh.
3 Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter!
Lunglai dongkah aka om boeih neh diklai khosa rhoek loh tlang kah rholik a tai vaengah na hmuh uh vetih tuki a ueng vaengah na yaak uh bitni.
4 For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete.
Te dongah BOEIPA loh kai taengah, “Ka mong, ka mong vetih ka ngol hmuen lamkah loh kam paelki ni. Khosae phuk vaengkah kholing bangla, cangah kholing vaengkah khomai buemtui bangla om ni.
5 For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort.
Cangah tomlael daengla boeih a pailum dongah thaihkang khaw a hmin la poeh. Rhaipai neh a dawn te vin neh a baih ni. A baek te khaw a hlaek vetih a saih ni.
6 De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren.
Tlang kah vatlung ham neh lan kah rhamsa ham rhenten a hnoo pa uh ni. Anih te vatlung loh a poelyoe vetih diklai rhamsa boeih a loh soek ni.
7 På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer - til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg.
Te tue vaengah tah caempuei BOEIPA taengah kutdoe a khuen ni. Aka cangdoek neh a sa aka thool pilnam neh heben hebang lamkah aka rhih pilnam, a than a than kah namtu, tilnoinah neh a khohmuen tuiva aka boe rhoek te caempuei BOEIPA kah a ming phuk hmuen Zion tlang la cet uh ni.
