Hebreerne 4

1 La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden.

Wherefore, let us be afraid, lest a promise of entrance into the rest, being left, any of you should seem to fall short of it.

2 For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.

For glad tidings have been proclaimed to us, as well as to them: but the word which they heard did not profit them; not being mixed with faith in them who heard it.

3 For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.

For we, who have believed, do enter into the rest, as he said, "So, I swore, in my wrath, They shall not enter into my rest"; namely, from the works that were finished at the formation of the world.

4 For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger;

For he has spoken somewhere concerning the seventh day, thus: "And God rested on the seventh day, from all his works."

5 og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

And in this, again, "They shall not enter into my rest."

6 Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,

Since, then, it remains for some to enter into it, and that they who first received the good tidings, did not enter in on account of unbelief:

7 så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.

again, he limits a certain day, saying, by David, "To-day," after so long a time; as it is said, "To-day, if you will hear his voice, harden not your hearts."

8 For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag.

For, if Joshua has caused them to rest, he would not, after that, have spoken of another day.

9 Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.

There remains, therefore, a divine rest for the people of God.

10 For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.

For he who has entered into his rest, has himself, also, rested from his own works, like as God, also, rested from his.

11 La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.

Wherefore let us carefully strive to enter into THIS REST, lest any one should fall after the same example of unbelief.

12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,

For the word of God is living and powerful, and sharper than any two-edged sword, piercing even to the dividing asunder of soul and spirit, and of the joints and marrow, and is a discerner of the thoughts and purposes of the heart.

13 Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.

And there is no creature concealed from his sight, for all things are naked and open to the eyes of him, to whom we must give an account.

14 Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.

Now, having a great High Priest, who has passed through the heavens, Jesus the Son of God, let us hold fast our confession.

15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.

For we have not a High Priest who can not sympathize with our weaknesses; but one who was tried in all points, according to the likeness of his nature to our ours, without sin.

16 La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.

Let us, therefore, approach, with boldness, to the throne of favor, that we may receive mercy, and obtain favor for the purpose of seasonable help.