Hebreerne 3
1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
Wherefore, holy brethren, partakers of the heavenly calling, consider the apostle and high priest of our confession, Christ Jesus,
2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
who is faithful to him that appointed him, as Moses also was faithful in all his house.
3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
For this man is counted worthy of more glory than Moses, inasmuch as he who has builded the house, has more honor than the house.
4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
For every house is builded by some one; but he that built all things is God.
5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
And Moses indeed was faithful in all his house as a servant, to bear testimony to those things which were to be spoken afterward;
6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
but Christ, as a Son over his own house; whose house we are, if we hold the confidence and the joy of our hope firm to the end.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
Wherefore, as the Holy Spirit says: To-day, if you will hear his voice,
8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
harden not your hearts, as in the bitter provocation, in the day of trial in the wilderness,
9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
where your fathers tried me, proved me, and saw my works forty years.
10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
Where fore, I was angry with that generation, and said, They do always err in their heart, and they have not known my ways:
11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
so that I swore in my anger, They shall not enter into my rest.
12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
Take heed, brethren, lest there be in any of you an evil heart of unbelief in apostatizing from the living God.
13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
But exhort one another daily, while it is called To-day, lest any of you be hardened by the deceitfulness of sin.
14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
For we are partakers of the Christ, if we hold our begun confidence firm to the end;
15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
while it is said, To-day, if you will hear his voice, harden not your hearts, as in the bitter provocation.
16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
For some, when they had heard, did bitterly provoke; yet, not all that came out of Egypt by Moses.
17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
But with whom was he angry forty years? Was it not with those who sinned, whose carcasses fell in the wilderness?
18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
But to whom did he swear that they should not enter into his rest, but to those who believed not?
19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
And so we see that they could not enter in because of unbelief.
