Hebreerne 1

1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,

God, who at sundry times, and various ways, spake of old unto the fathers by the prophets, hath in these last days spoken to us by his Son,

2 så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)

whom He hath appointed heir of all things, by whom also He made the worlds. (aiōn g165)

3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,

Who being the refulgence of his glory and the imprest image of his person, and sustaining all things by his powerful word, having by Himself performed the purging away of our sins, sat down at the right hand of the majesty on high.

4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.

Being as much superior to the angels, as He inheriteth a name more excellent than they.

5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?

For to which of the angels did He ever say, "Thou art my Son, this day have I begotten thee?" and again, "I will be to Him a Father, and He shall be to me a Son?"

6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.

and when He again introduceth the First-born into the world, he saith, "And let all the angels of God worship Him."

7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,

And as to the angels He saith, "Who maketh his angels spirits and his ministers a flame of fire:"

8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)

but to the Son, "Thy throne, O God, is for ever and ever; the sceptre of thy kingdom is a sceptre of righteousness: (aiōn g165)

9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

thou lovest righteousness and hatest iniquity; therefore God, even thy God, hath anointed thee with the oil of gladness above thine associates."

10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;

And in another place, "Thou, Lord, in the beginning hast founded the earth, and the heavens are the works of thy hands:

11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,

they shall perish, but thou remainest; and they shall all grow old as a garment,

12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.

and as a mantle wilt thou fold them up, and they shall be changed; but thou art the same, and thy years shall not fail."

13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?

But to which of the angels hath He ever said, "Sit thou at my right hand, till I make thine enemies thy footstool?"

14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?

Are they not all ministring spirits, sent forth to attend on those who shall be heirs of salvation?