Galaterne 4
1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
But I say, that the heir, so long as he is a child, differeth not from a servant, although he is lord of all;
2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
but he is under supervisors and stewards, until the time established by his father.
3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
So also we, while we were children, were in subordination under the elements of the world.
4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
But when the consummation of the time arrived, God sent forth his Son; and he was from a woman, and was under the law;
5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
that he might redeem them that were under the law; and that we might receive the adoption of sons.
6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
And, because ye are sons, God hath sent forth the Spirit of his Son into your hearts, who crieth, Father, our Father.
7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
Wherefore, ye are no longer servants, but sons; and if sons, then heirs of God; through Jesus the Messiah.
8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
For then, when ye knew not God, ye served them who in their nature are not gods.
9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
But now, since ye have known God, or rather, have been known by God, ye turn yourselves again to the weak and beggarly elements, and wish again to be under them!
10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;
Ye observe days and moons, and set times, and years!
11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
I am afraid, lest I have labored among you in vain.
12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
Be ye like me; because I have been like you.
13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
My brethren, I beseech you. Ye have not injured me at all. For ye know, that under the infirmity of my flesh, I at first announced the gospel to you;
14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
and the trial in my flesh, ye did not despise nor nauseate: but ye received me as an angel of God, and as Jesus the Messiah.
15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
Where then is your blessedness? For I testify of you, that if it had been possible, ye would have plucked out your eyes, and have given them to me.
16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
Have I become an enemy to you, by preaching to you the truth?
17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
They are zealous towards you, yet not for good; but they wish to shut you up, that ye may be zealous towards them.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
And it is a good thing to be zealous at all times in good things; and not merely when I am present with you.
19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
Ye are my children, of whom I travail in birth again, till the Messiah be formed in you.
20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
And I could wish to be now with you, and to change the tone of my voice; because I am astonished at you.
21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
Tell me, ye who desire to be under the law, do ye not hear the law?
22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
For it is written, that Abraham had two sons, one by the bondmaid, and one by the free woman.
23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
But he that was by the bond maid, was born after the flesh; and he that was by the free woman, was by the promise.
24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
And these are allegorical of the two covenants; the one from mount Sinai, which bringeth forth for bondage, is Hagar.
25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
For Hagar is the mount Sinai in Arabia, and correspondeth with the present Jerusalem, and is serving in bondage, she and her children.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
But the Jerusalem above, is the free woman, who is the mother of us.
27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
For it is written, Be joyful, thou barren, who bearest not: exult and shout, thou who hast not travailed: for more numerous are the children of the desolate than the children of the married woman.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
Now we, my brethren, like Isaac, are the children of the promise.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
And as then, he that was born after the flesh, persecuted him who was born of the Spirit; so also is it now.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
But what saith the scripture? Cast out the bondmaid, and her son; because the son of the bondmaid shall not inherit with the son of the free woman.
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
So then, my brethren, we are not sons of the bond-woman, but sons of the free woman.
