Galaterne 2
1 Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;
Fourteen years later I returned to Jerusalem with Barnabas. I took Titus along with me.
2 men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.
I went because of what God had shown me. I met with the recognized church leaders there in private and explained to them the good news I was sharing with the foreigners. I didn't want the course I had followed, and what I was working so hard for, to come to nothing.
3 Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -
But as it turned out, nobody even insisted that Titus who was with me should be circumcised, though he was Greek.
4 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.
(That issue only arose because some false Christians slipped in to spy on the freedom we have in Christ Jesus, trying to make us slaves.
5 For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.
We never gave into them, not even for a moment. We wanted to make sure to keep the truth of the good news unchanged for you.)
6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,
But those considered to be important didn't add anything to what I said. (It doesn't concern me what kind of leaders they were, because God doesn't judge people the way we do.)
7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -
On the contrary, once they realized that I'd been given responsibility to share the good news with the foreigners just as Peter had been given the responsibility to share the good news with the Jews,
8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -
(for the same God who worked through Peter as apostle to the Jews also worked through me as apostle to the foreigners),
9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,
and once they recognized the grace that had been given to me, then James, Peter, and John, who bore the responsibility of church leadership, shook Barnabas and me by the hand as their fellow-workers.
10 bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.
We were to work for the foreigners, while they would work for the Jews. Their only instruction was to remember to look after the poor, something I was already very committed to.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.
However, when Peter came to Antioch I did have to confront him directly, because he was clearly wrong in what he did.
12 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,
Before some of James' friends arrived, Peter used to eat with the foreigners. But when these people came he stopped doing this and stayed away from the foreigners. He was afraid of being criticized by those who insisted that men had to be circumcised.
13 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.
As well as Peter, other Jewish Christians became hypocritical too, to the extent that even Barnabas was persuaded to follow their hypocrisy.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
When I realized that they weren't taking a firm stand for the truth of the good news, I said to Peter in front of everyone, “If you're a Jew yet live like the foreigners and not like Jews, why are you forcing the foreigners to live like Jews?
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;
We may be Jews by birth, and not ‘sinners’ like the foreigners,
16 men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.
but we know that nobody is made right by doing what the law demands—it is only through trusting in Jesus Christ. We have trusted in Christ Jesus so that we could be made right by placing our confidence in Christ, and not through doing what the law says—because nobody is made right by observing the requirements of the law.”
17 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!
For if, as we look to be made right in Christ, we ourselves prove to be sinners, does that then mean that Christ is in the service of sin? Of course not!
18 for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.
For if I were to rebuild what I've destroyed, then I only demonstrate I'm a law-breaker.
19 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;
For through the law I died to the law in order that I could live for God.
20 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.
I've been crucified with Christ— so it's no longer I who lives, but it is Christ living in me. The life I now live in this body, I live by trusting in the Son of God, who loved me, and who gave himself for me.
21 Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.
How could I dismiss God's grace? For if we could be made right through keeping the law then Christ died a pointless death!
