Apostlenes-gjerninge 9
1 Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
And Saul was still full of threats and deadly hatred against the disciples of our Lord.
2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.
And he requested that a letter from the high priest might be given him unto Damascus to the synagogues; that if he should find persons pursuing this course, men or women, he might bind and bring them to Jerusalem.
3 Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,
And as he was going, and began to approach Damascus, suddenly there was poured upon him a light from heaven.
4 og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
And he fell to the ground; and he heard a voice which said to him: Saul! Saul! why persecutest thou me? It will be hard for thee to kick against the goads.
5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
He replied, and said: Who art thou, my Lord? And our Lord said: I am Jesus the Nazarean, whom thou persecutest.
6 Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!
But arise and go into the city, and there it will be told thee what thou oughtest to do.
7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.
And the men who travelled with him in the way, stood amazed; for they heard merely the voice, and no one was visible to them.
8 Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
And Saul arose from the ground; and nothing was visible to him, with his eyes opened. And they took him by the hand, and led him into Damascus.
9 Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.
And he had no sight for three days; and he neither ate nor drank.
10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!
And there was in Damascus a certain disciple, whose name was Ananias. And the Lord said to him, in a vision: Ananias! And he said: Lo, I am here, my Lord.
11 Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,
And our Lord said to him: Arise, go to the street which is called Straight; and inquire in the house of Judas, for Saul who is from the city of Tarsus: for, lo, while he prayed,
12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.
he saw in vision a man named Ananias, who came and laid his hand upon him, that his eyes might be opened.
13 Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
And Ananias said: My Lord, I have heard of this man, from many, how much evil he hath perpetrated towards thy saints at Jerusalem.
14 og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.
And, lo, here also, he hath authority from the chief priests, to bind all them that call on thy name.
15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;
The Lord said to him: Arise and go; for he is to me a chosen vessel, to carry my name to the Gentiles, and to kings, and among the sons of Israel.
16 for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.
For I will show him, how much he is to suffer on account of my name.
17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.
Then Ananias went to the house to him; and he laid his hand upon him, and said to him: Saul, my brother, our Lord Jesus, he who appeared to thee by the way as thou camest, hath sent me, that thy eyes might be opened, and thou be filled with the Holy Spirit.
18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,
And immediately there fell from his eyes something like a scab; and his eyes were opened. And he arose and was baptized.
19 og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.
And he took food, and was invigorated. And he was some days with the disciples of Damascus.
20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.
And forthwith he announced Jesus, in the synagogues of the Jews, that he is the Son of God.
21 Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.
And all they that heard him were amazed; and they said: Is not this he, who persecuted all them that call on this name in Jerusalem? And lo, for this very thing also, was he sent hither, that he might bind and carry them to the chief priests.
22 Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.
But Saul was the more strengthened; and he confounded those Jews who dwelt at Damascus, while be demonstrated that this is the Messiah.
23 Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;
And when he had been there many days, the Jews formed a conspiracy against him, to kill him.
24 men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;
And the plot which they sought to execute upon him, was made known to Saul: and they watched the gates of the city by day and by night, in order to kill him.
25 men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.
Then the disciples placed him in a basket, and let him down from the wall by night.
26 Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.
And he went to Jerusalem; and he wished to join himself with the disciples, but they were all afraid of him, and did not believe that he was a disciple.
27 Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.
But Barnabas took him, and brought him to the legates, and related to them how the Lord appeared to him in the way, and how he conversed with him; and how, in Damascus, he had discoursed openly in the name of Jesus.
28 Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem
And he went in and out with them, at Jerusalem.
29 og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;
And he spoke openly in the name of Jesus and disputed with those Jews who understood Greek. But they wished to kill him:
30 men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.
and when the brethren knew it, they conducted him by night to Caesarea, and from there they sent him to Tarsus.
31 Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.
Moreover the church, in all Judaea, and in Galilee, and in Samaria, had peace and was edified; and it walked in the fear of God, and abounded in the consolation of the Holy Spirit.
32 Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
And it occurred, that, as Simon travelled about the cities, he came down to the saints also who dwelt in the city of Lydda.
33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.
And he found a certain man whose name was 'neas, who had lain on a bed and been paralytic eight years.
34 Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,
And Simon said to him: 'neas, Jesus the Messiah doth heal thee; arise, and spread thy bed. And he rose up immediately.
35 og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.
And all they that dwelt at Lydda and Saron, saw him; and they turned to God.
36 I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser.
And there was in the city of Joppa, a certain female disciple named Tabitha; and she was rich in good works, and in the alms which she did.
37 Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.
And she fell sick in those days, and died; and they washed her, and laid her in an upper room.
38 Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!
And the disciples heard that Simon was in the city of Lydda, which is near to Joppa; and they sent two men to him, to request of him that he would not delay to come to them.
39 Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.
And Simon arose and went with them. And when he arrived, they conducted him to the chamber; and there were assembled around her all the widows, weeping, and showing him the tunics and the cloaks which Tabitha had given them when alive.
40 Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.
And Simon put all the people out, and fell on his knees and prayed; and he turned to the corpse and said: Tabitha, arise. And she opened her eyes; and when she saw Simon, she sat up.
41 Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.
And he reached to her his hand, and raised her up: and he called the saints and the widows, and presented her to them alive.
42 Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.
And this became known throughout the city; and many believed on our Lord.
43 Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.
And he tarried in Joppa not a few days: and he lodged in the house of Simon a tanner.
