< Apostlenes-gjerninge 8 >
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
And Saul was consenting and participating in his death. And there was, in that day, a great persecution against the church that was at Jerusalem; and they were all dispersed, except the legates, among the villages of Judaea and likewise among the Samaritans.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
And believing men gathered up and buried Stephen. And they lamented over him greatly.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
And Saul persecuted the church of God, entering houses, and dragging forth men and women and committing them to prison.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
And they who were dispersed, travelled about and preached the word of God.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
And Philip went down to a city of the Samaritans, and preached concerning the Messiah.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
And when the people who were there heard his discourse, they gave ear to him, and acquiesced in all that he said; because they saw the signs which he wrought.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
For many who were possessed by unclean spirits, cried with a loud voice, and came out of them: and others, who were paralytic and lame, were healed.
8 Og det blev stor glede der i byen.
And there was great joy in that city.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
And there was a certain man there, whose name was Simon, who had resided in that city a long time, and who seduced the people of the Samaritans by his sorceries, magnifying himself, and saying, I am a great personage.
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
And they all inclined towards him, great and small; and they said, This is the mighty power of God.
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
And they acquiesced in him, because for a long time he had astonished them by his sorceries.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
But when they gave credence to Philip, as he preached the kingdom of God, in the name of our Lord Jesus Messiah; they were baptized, both men and women.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
And Simon himself also believed, and was baptized, and adhered to Philip. And when he saw the signs and mighty deeds which were wrought by his hand, he was surprised and astonished.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
And when the legates at Jerusalem, heard that the people of the Samaritans had received the word of God, they sent out to them Simon Cephas and John.
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
And they went down, and prayed over them, that they might receive the Holy Spirit.
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
For he was not yet on any one of them; and they had only been baptized in the name of our Lord Jesus.
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Then they laid the hand on them; and they received the Holy Spirit.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
And when Simon saw that, by the imposition of a hand of the legates, the Holy Spirit was given, he offered them money,
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
saying: Give me also this prerogative, that he on whom I impose a hand, may receive the Holy Spirit.
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
Simon Cephas said to him: Thy money go with thee to perdition! because thou hast supposed, that the gift of God may be purchased by a worldly substance.
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
Thou hast no part nor lot in this faith; because thy heart is not right before God.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Nevertheless, repent of this thy wickedness, and entreat of God, if perhaps the guile of thy heart may be forgiven thee.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
For I perceive that thou art in the bitter gall and in the bonds of iniquity.
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
Simon answered and said: Intercede ye with God for me, that nothing of which ye have mentioned may come upon me.
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
And Simon and John, when they had testified, and had taught them the word of God, returned to Jerusalem. And they had preached in many villages of the Samaritans.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
And the angel of the Lord spake with Philip, and said to him: Arise, go to the south, along the desert way that leadeth down from Jerusalem to Gaza.
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
And he arose and went. And there met him a eunuch, who had come from Cush, an officer of Candace, queen of the Cushites, who had charge of all her treasure; and he had come to worship at Jerusalem.
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
And as he turned to go, he was sitting in his chariot, and was reading in Isaiah the prophet.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
And the Holy Spirit said to Philip: Go near, and join thyself to the chariot.
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
And when he came near, he heard him reading in Isaiah the prophet; and he said to him: Understandest thou what thou readest?
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
And he said: How can I understand, unless some one instruct me? And he requested of Philip, that he would come up and sit with him.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
And the section of scripture in which he was reading, was this: As a lamb to the slaughter he was led away, and as a sheep before the shearer is silent, so also he in his humility opened not his mouth.
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
From prison and from judgment he was carried: and his generation, who will declare? for his life is taken away from the earth.
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
And the eunuch said to Philip: I pray thee, of whom speaketh the prophet this? of himself, or of some other person?
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
Then Philip opened his mouth and, from that scripture, began to preach to him concerning our Lord Jesus.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
And as they proceeded on the way, they came to a certain place in which there was water. And the eunuch said: Lo, here is water; what doth forbid, that I should be baptized?
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
And Philip said: If thou believest with all thy heart, it is allowable. And he answered, and said: I believe that Jesus Messiah is the Son of God.
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
And he commanded the chariot to stop; and they both went down to the water, and Philip baptized the eunuch.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
And when they came up from the water, the Spirit of the Lord caught away Philip; and the eunuch saw him no more; but he went on his way rejoicing.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
And Philip was found at Azotus; and from there he travelled about, and preached in all the cities, until he came to Caesarea.