Apostlenes-gjerninge 26
1 Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar:
And Agrippa said to Paul: Thou art permitted to speak in thy own behalf. Then Paul extended his hand, and made defence, saying:
2 Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig,
In regard to all the things of which I am accused by the Jews, king Agrippa, I consider myself highly favored, that I may this day make defence before thee:
3 for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig.
especially, as I know thee to be expert in all the controversies and laws of the Jews. I therefore request thee to hear me with indulgence.
4 Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder,
The Jews themselves, if they would testify, know well my course of life from my childhood, which from the beginning was among my nation and in Jerusalem.
5 da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.
For they have long been persuaded of me, and have known, that I lived in the princely doctrine of the Pharisees.
6 Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,
And now, for the hope of the promise which was made by God to our fathers, I stand and am judged.
7 det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!
To this hope, our twelve tribes hope to come, with earnest prayers by day and by night: and for this same hope, king Agrippa, I am accused by the Jews.
8 Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?
How judge ye? Are we not to believe, that God will raise the dead?
9 Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;
For I myself, at first, resolved in my own mind, that I would perpetrate many adverse things against the name of Jesus the Nazarean.
10 det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,
Which I also did at Jerusalem; and by the authority I received from the chief priests, I cast many of the saints into prison and when they were put to death by them, I took part with those that condemned them.
11 og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.
And in every synagogue I tortured them, while I pressed them to become revilers of the name of Jesus. And in the great wrath, with which I was filled against them, I also went to other cities to persecute them.
12 Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene;
And, as I was going for this purpose to Damascus, with the authority and license of the chief priests,
13 og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig,
at mid-day, on the road, I saw, O king, a light exceeding that of the sun, beaming from heaven upon me, and upon all those with me.
14 og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden.
And we all fell to the ground; and I heard a voice, which said to me, in Hebrew: Saul, Saul! why persecutest thou me? It will be a hard thing for thee to kick against the goads.
15 Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
And I said: My Lord, who art thou? And our Lord said to me: I am Jesus the Nazarean, whom thou persecutest.
16 Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig,
And he said to me: Stand upon thy feet; for I have appeared to thee, for this purpose, to constitute thee a minister and a witness of this thy seeing me, and of thy seeing me hereafter.
17 idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til
And I will deliver thee from the people of the Jews, and from other nations; to whom I send thee,
18 for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig.
to open their eyes; that they may turn from darkness to the light, and from the dominion of Satan unto God; and may receive remission of sins, and a portion with the saints, by faith in me.
19 Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn;
Wherefore, king Agrippa, I did not contumaciously withstand the heavenly vision:
20 men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
but I preached from the first to them in Damascus, and to them in Jerusalem and in all the villages of Judaea; and I preached also to the Gentiles, that they should repent, and should turn to God, and should do the works suitable to repentance.
21 For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel.
And on account of these things, the Jews seized me in the temple, and sought to kill me.
22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje:
But unto this day God hath helped me; and lo, I stand and bear testimony, to the small and to the great; yet saying nothing aside from Moses and the prophets, but the very things which they declared were to take place:
23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.
namely, that Messiah would suffer, and would become the first fruits of the resurrection from the dead; and that he would proclaim light to the people and to the Gentiles.
24 Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd.
And when Paul had extended his defence thus far, Festus cried, with a loud voice: Paul, thou art deranged: much study hath deranged thee.
25 Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.
Paul replied to him: I am not deranged, excellent Festus; but speak words of truth and rectitude.
26 For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok.
And king Agrippa is also well acquainted with these things; and I therefore speak confidently before him, because I suppose not one of these things hath escaped his knowledge; for they were not done in secret.
27 Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen.
King Agrippa said to him: Almost, thou persuadest me to become a Christian.
29 Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.
And Paul said: I would to God, that not only thou, but likewise all that hear me this day, were almost, and altogether, as I am, aside from these bonds.
30 Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem,
And the king rose up, and the governor, and Bernice, and those who sat with them.
31 og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker.
And when they had gone out, they conversed with one another, and said: This man hath done nothing worthy of death or of bonds.
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren.
And Agrippa said to Festus: The man might be set at liberty, if he had not announced an appeal to Caesar.
