Apostlenes-gjerninge 25
1 Da nu Festus hadde tiltrådt landshøvding-embedet, drog han tre dager derefter op til Jerusalem fra Cesarea.
And when Festus arrived at Caesarea, he, after three days, went up to Jerusalem.
2 Yppersteprestene og jødenes første menn førte da klage hos ham mot Paulus og kom frem med en bønn til ham;
And the chief priests and the head men of the Jews made representations to him concerning Paul.
3 med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien.
And they petitioned him, asking of him the favor, that he would send for him to come to Jerusalem; they placing an ambush to slay him by the way.
4 Men Festus svarte da at Paulus blev holdt i varetekt i Cesarea, og at han selv snart vilde dra dit;
But Festus made answer: Paul is in custody at Caesarea, whither I am in haste to go.
5 de altså av eder, sa han, som har myndighet til det, kan jo dra ned med mig, om det er noget i veien med denne mann, og fremføre sin klage imot ham.
Therefore, let those among you who are able, go down with us, and make presentment of every offence there is in the man.
6 Efterat han nu hadde vært bare åtte eller ti dager hos dem, drog han ned til Cesarea; dagen efter satte han sig på sitt dommersete og bød at Paulus skulde føres frem.
And when he had been there eight or ten days, he came down to Caesarea. And the next day, he sat on the tribunal, and commanded Paul to be brought.
7 Da han var kommet, stilte de jøder som var kommet fra Jerusalem, sig rundt omkring ham og førte mange svære klager imot ham; men de var ikke i stand til å bevise dem,
And when he came, the Jews who had come from Jerusalem surrounded him, and preferred against him many and weighty charges, which they were unable to substantiate.
8 da Paulus forsvarte sig og sa: Hverken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg syndet i noget stykke.
Meanwhile Paul maintained, that he had committed no offence, either against the Jewish law, or against the temple, or against Caesar.
9 Men da Festus gjerne vilde vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra op til Jerusalem og der få dom av mig i denne sak?
But Festus, because he was disposed to conciliate the favor of the Jews, said to Paul: Wilt thou go up to Jerusalem, and there be tried before me for these things?
10 Da sa Paulus: Jeg står for keiserens domstol, og der er det min rett å dømmes. Mot jødene har jeg ingen urett gjort, som også du godt vet.
Paul replied, and said: I stand before Caesar's tribunal: here I ought to be tried. Against the Jews I have committed no offence, as thou also well knowest.
11 Har jeg urett, og har jeg gjort noget som fortjener døden, da ber jeg mig ikke fri for å dø; men er det ikke noget i det som disse fører klagemål imot mig for, da kan ingen overgi mig til dem bare for å gjøre dem til lags; jeg innanker min sak for keiseren.
If I had committed any crime, or done any thing worthy of death, I would not refuse to die. But if none of the things of which they accuse me, is upon me, no one may sacrifice me to their pleasure. I announce an appeal to Caesar.
12 Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare.
Then Festus conferred with his counsellors, and said: Hast thou declared an appeal to Caesar? Unto Caesar shalt thou go.
13 Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus.
And when some days had passed, Agrippa the king, and Bernice, came down to Caesarea to salute Festus.
14 Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange;
And when they had been with him: some days, Festus related to the king the case of Paul, saying: A certain man was left a prisoner by Felix:
15 da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham.
And when I was at Jerusalem, the: chief priests and the Elders of the Jews informed me respecting him, and desired that I would pass judgment upon him in their favor.
16 Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet.
And I told them, It is not the custom of the Romans, to give up a man gratuitously to be slain; until his accuser appeareth and chargeth him to his face, and opportunity is afforded him to make defence respecting what is charged upon him.
17 Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem.
And: when I had come hither, without delay, I the next day sat on the tribunal, and commanded the man to be brought before me.
18 Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt;
And his accusers stood up with him; and they were not able to substantiate any criminal charge against him, as I had expected;
19 men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
but they had certain controversies with him respecting their worship, and respecting one Jesus, who died, but who, as Paul said, was alive.
20 Da jeg nu var rådvill og ikke visste hvorledes denne sak burde undersøkes, spurte jeg om han vilde reise til Jerusalem og der få dom i saken.
And because I was not well established in regard to these questions, I said to Paul: Dost thou ask to go to Jerusalem, and there be judged concerning these matters?
21 Men da Paulus innanket sin sak for å bli holdt i varetekt til keiserens dom, bød jeg at han skulde holdes i varetekt inntil jeg kan sende ham til keiseren.
But he requested to be reserved for a trial before Caesar: and I ordered him to be kept, till I could send him to Caesar.
22 Agrippa sa da til Festus: Jeg vilde også gjerne høre denne mann. Han svarte: Imorgen skal du få høre ham.
And Agrippa said: I should like to hear that man. And Festus said: To-morrow thou shalt hear him.
23 Dagen efter kom da Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen sammen med de øverste høvedsmenn og de gjæveste menn i byen, og på Festus' bud blev Paulus ført frem.
And the next day, came Agrippa and Bernice, with great pomp, and entered the house of trials, with the Chiliarchs and chiefs of the city: and Festus commanded, and Paul came.
24 Festus sier da: Kong Agrippa og alle I menn som her er samlet med oss! Her ser I den om hvem hele jødenes hop søkte mig både i Jerusalem og her, og ropte på at han ikke burde få leve lenger.
And Festus said: King Agrippa, and all persons present with us; concerning this man whom ye see, all the people of the Jews applied to me, at Jerusalem and also here, crying out, that he ought no longer to live.
25 Men da jeg kom efter at han ikke har gjort noget som fortjener døden, og da han også selv innanket sin sak for keiseren, satte jeg mig fore å sende ham dit.
Yet on investigation, I found that he hath done nothing deserving death. But, because he requested to be reserved for the hearing of Caesar, I have ordered him to be sent.
26 Noget pålitelig å skrive til min herre om ham har jeg ikke; derfor førte jeg ham frem for eder, og mest for dig, kong Agrippa, forat jeg kan ha noget å skrive når han er blitt forhørt.
And I know not what I can write to Caesar, in regard to him: and therefore I wished to bring him before you, and especially before thee, king Agrippa; that when his case shall have been heard, I may find what to write.
27 For det tykkes mig meningsløst, når jeg sender en fange, da ikke å gi oplysning om klagene mot ham.
For it is unsuitable, when we send up a prisoner, not to designate his offence.
