< Apostlenes-gjerninge 21 >
1 Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
And we separated from them, and proceeded in a straight course to the island of Coos: and the next day, we reached Rhodes, and from there Patara.
2 Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
And we found there a ship going to Phenicia; and we entered it, and proceeded on.
3 Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
And we came up with the island of Cyprus, and leaving it on the left we came to Syria; and from there we went to Tyre, for there the ship was to discharge her cargo.
4 Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
And, as we found disciples there, we tarried with them seven days: and they, by the Spirit, told Paul not to go to Jerusalem.
5 Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
And after those days, we departed and went on our way; and they all clung to us, they and their wives and their children, until we were without the city; and they fell on their knees by the seaside, and prayed.
6 så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
And we kissed one another: and we embarked in the ship, and they returned to their homes.
7 Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
And we sailed from Tyre, and arrived at the city Acco; and we saluted the brethren there, and stopped with them one day.
8 Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
And the next day, we departed and came to Cesarea; and we went in and put up in the house of Philip the Evangelist, who was one of the seven.
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
He had four virgin daughters, who were prophetesses.
10 Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
And as we were there many days, a certain prophet came down from Judaea, whose name was Agabus.
11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
And he came in to us, and took the girdle of Paul's loins, and bound his own feet and hands, and said: Thus saith the Holy Spirit, So will the Jews in Jerusalem bind the man, who owns this girdle; and they will deliver him into the hands of the Gentiles.
12 Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
And when we heard these words, we and the residents of the place begged of him, that he would not go to Jerusalem.
13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
Then Paul answered and said: What do ye, weeping and crushing my heart? For I am prepared, not only to be bound, but also to die at Jerusalem, for the name of our Lord Jesus Messiah.
14 Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
And as he was not to be persuaded by us, we desisted; and we said: Let the pleasure of our Lord take place.
15 Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
And after those days, we prepared ourselves and went up to Jerusalem.
16 og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
And some disciples of Caesarea went along with us, taking with them a brother from among the earlier disciples, whose name was Mnason, and who was from Cyprus; that he might entertain us at his house.
17 Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
And when we arrived at Jerusalem, the brethren received us joyfully.
18 Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
And the next day, with Paul, we went unto James, when all the Elders were with him.
19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
And we gave them salutation: and Paul narrated to them, with particularity what God had wrought among the Gentiles by his ministry.
20 Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
And when they heard it they glorified God. And they said to him: Our brother, Thou seest how many myriads there are in Judaea who have believed: and these are all zealous for the law.
21 men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
And it hath been told them, of thee, that thou teachest all the Jews that are among the Gentiles to depart from Moses, by telling them not to circumcise their children, and not to observe the rites of the law.
22 Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
Now, because they have heard that thou hast arrived here,
23 Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
do thou what we tell thee. We have four men, who have vowed to purify themselves.
24 slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
Take them, and go and purify thyself with them, and pay the expenses along with them, as they shall shave their heads; that every one may know, that what is said against thee is false, and that thou fulfillest and observest the law.
25 Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
As to those of the Gentiles who have believed, we have written, that they should keep themselves from an idol's sacrifice, and from whoredom, and from what is strangled, and from blood.
26 Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
Then Paul took those men, on the following day, and was purified with them; and he entered and went into the temple, manifesting to them the completion of the days of the purification, up to the presentation of the offering by each of them.
27 Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
And when the seventh day arrived, the Jews from Asia saw him in the temple: and they excited all the people against him, and laid hands on him,
28 og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
crying out and saying: Men, sons of Israel; help. This is the man, who teacheth in every place, against our people, and against the law, and against this place; and he hath also brought Gentiles into the temple, and hath polluted this holy place.
29 For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
For they had previously seen with him in the city Trophimus the Ephesian; and they supposed, that he had entered the temple with Paul.
30 Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
And the whole city was in commotion; and all the people assembled together, and laid hold of Paul, and dragged him out of the temple: and instantly the gates were closed.
31 Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
And while the multitude were seeking to kill him, it was reported to the Chiliarch of the cohort, that the whole city was in uproar.
32 Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
And immediately he took a centurion and many soldiers, and they ran upon them. And when they saw the Chiliarch and the soldiers, they desisted from beating Paul.
33 Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
And the Chiliarch came up to him, and seized him, and ordered him to be bound with two chains: and he inquired respecting him, who he was, and what he had done.
34 Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
And persons from the throng vociferated against him this thing and that. And, because he could not, on account of their clamor, learn what the truth was, he commanded to conduct him to the castle.
35 Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
And when Paul came to the stairs, the soldiers bore him along, because of the violence of the people.
36 for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
For a great many people followed after him, and cried out, saying: Away with him.
37 Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
And when he came near to entering the castle, Paul said to the Chiliarch: Wilt thou permit me to speak with thee? And he said to him: Dost thou know Greek?
38 Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
Art not thou that Egyptian who, before these days, madest insurrection, and leadest out into the desert four thousand men, doers of evil?
39 Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
Paul said to him: I am a Jew, a man of Tarsus, a noted city in Cilicia, in which I was born: I pray thee, suffer me to speak to the people.
40 Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
And when he permitted him, Paul stood upon the stairs, and waved to them his hand; and when they were quiet, he addressed them in Hebrew, and said to them: