Apostlenes-gjerninge 14
1 I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
In Iconium the same thing happened. Paul and Barnabas went to the Jewish synagogue and spoke so convincingly that many of both the Jewish and Greek-speaking worshipers trusted in Jesus.
2 Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
But the Jews that refused to believe in Jesus stirred up the feelings of the foreigners, and poisoned them against the believers.
3 De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
Paul and Barnabas stayed there a long time, speaking to them boldly in the Lord, who confirmed their message of grace through the miraculous signs that they were enabled to perform.
4 Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
The inhabitants of the town were divided, with some supporting the Jews and some the apostles.
5 Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
But then the foreigners and the Jews, together with their leaders, decided to attack and stone Paul and Barnabas.
6 og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
However, they found out about it and fled to the region of Lycaonia, to the towns of Lystra and Derbe,
7 og forkynte evangeliet der.
where they continued to share the good news.
8 Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
In the town of Lystra there was a disabled man who was lame in both feet. He had been crippled from birth and had never been able to walk.
9 Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
He sat there listening to Paul speaking. When Paul looked directly at him, and realized that the man was trusting in God to heal him,
10 Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
Paul said in a loud voice, “Stand up on your feet!” The man jumped to his feet and started walking.
11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
When the crowds saw what Paul had done, they shouted out in the language of Lycaonia, “The gods have come down to us looking like men!”
12 Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
They identified Barnabas as the Greek god Zeus, and Paul as the god Hermes because he was one who did most of the talking.
13 Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
The priest of the temple of Zeus that lay just outside the town, brought oxen and wreaths to the town gates. He planned to carry out a sacrifice in front of the crowds.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
But when the apostles Barnabas and Paul learned what was happening, they tore their clothes, and rushed into the crowds, shouting out,
15 og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
“People, what are you doing? We are human beings with the same kind of nature as you. We came to bring you good news, so you could turn from these pointless things to a God who is truly alive. He is the one who made heaven, earth, and sea, and everything in them.
16 han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
In past times he allowed all the nations to follow their own ways.
17 enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
Even so he still provided evidence of himself by doing good, sending you rain from heaven and crops in their seasons, providing all the food you need, and filling you with happiness.”
18 Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
With these words they barely managed to stop the crowds from offering sacrifices to them.
19 Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
But then some Jews from Antioch and Iconium arrived and won over the crowds. They stoned Paul, and dragged him outside the town, thinking he was dead.
20 men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
But when the believers gathered around him, he got up, and went back into the city. The next day he and Barnabas left for Derbe.
21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
After sharing the good news with the people in that town, and after many had become believers, they went back to Lystra, Iconium, and Antioch.
22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
They encouraged the believers to remain firm and to continue to trust in Jesus. “We have to go through many trials to enter God's kingdom,” they said.
23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
After they had appointed elders for every church, and had prayed and fasted with them, Paul and Barnabas left them in the Lord's care, the one that they trusted in.
24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
They passed through Pisidia, and arrived in Pamphylia.
25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
They spoke God's word in Perga, and then went on to Attalia.
26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
From there they sailed back to Antioch where they had started out, having been dedicated there in God's grace to the work they had now accomplished.
27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
When they arrived, they called the church together. They reported everything God had done through them, and how he had opened a door for the foreigners to trust in him.
28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.
They stayed there with the believers for a long time.
