2 Korintierne 5

1 For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene. (aiōnios g166)

For we have known that if our earthly house of the tabernacle may be thrown down, a building from God we have, an house not made with hands — age-during — in the heavens, (aiōnios g166)

2 For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen,

for also in this we groan, with our dwelling that is from heaven earnestly desiring to clothe ourselves,

3 så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne.

if so be that, having clothed ourselves, we shall not be found naked,

4 For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avklædes, men overklædes, forat det dødelige kan bli opslukt av livet.

for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.

5 Men den som har satt oss i stand just til dette, er Gud, han som og har gitt oss Ånden til pant.

And He who did work us to this self-same thing [is] God, who also did give to us the earnest of the Spirit;

6 Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;

having courage, then, at all times, and knowing that being at home in the body, we are away from home from the Lord, —

7 for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;

for through faith we walk, not through sight —

8 vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.

we have courage, and are well pleased rather to be away from the home of the body, and to be at home with the Lord.

9 Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.

Wherefore also we are ambitious, whether at home or away from home, to be well pleasing to him,

10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

for all of us it behoveth to be manifested before the tribunal of the Christ, that each one may receive the things [done] through the body, in reference to the things that he did, whether good or evil;

11 Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

having known, therefore, the fear of the Lord, we persuade men, and to God we are manifested, and I hope also in your consciences to have been manifested;

12 Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.

for not again ourselves do we recommend to you, but we are giving occasion to you of glorifying in our behalf, that ye may have [something] in reference to those glorifying in face and not in heart;

13 For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.

for whether we were beside ourselves, [it was] to God; whether we be of sound mind — [it is] to you,

14 For Kristi kjærlighet tvinger oss,

for the love of the Christ doth constrain us, having judged thus: that if one for all died, then the whole died,

15 idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.

and for all he died, that those living, no more to themselves may live, but to him who died for them, and was raised again.

16 Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.

So that we henceforth have known no one according to the flesh, and even if we have known Christ according to the flesh, yet now we know him no more;

17 Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!

so that if any one [is] in Christ — [he is] a new creature; the old things did pass away, lo, become new have the all things.

18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,

And the all things [are] of God, who reconciled us to Himself through Jesus Christ, and did give to us the ministration of the reconciliation,

19 fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.

how that God was in Christ — a world reconciling to Himself, not reckoning to them their trespasses; and having put in us the word of the reconciliation,

20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!

in behalf of Christ, then, we are ambassadors, as if God were calling through us, we beseech, in behalf of Christ, 'Be ye reconciled to God;'

21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

for him who did not know sin, in our behalf He did make sin, that we may become the righteousness of God in him.