< 2 Krønikebok 19 >

1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.
Pea naʻe liliu atu ʻa Sihosafate ko e tuʻi ʻo Siuta, ʻi he fiemālie ki hono fale ki Selūsalema.
2 Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.
Pea naʻe ʻalu kituaʻā ʻa Sehu ko e foha ʻo Hanani ko e tangata kikite ke fakafetaulaki kiate ia, ʻo ne pehē ki he tuʻi ko Sihosafate, “He ʻoku totonu kiate koe ke tokoni ki he taʻeangafakaʻotua? Pea ke ʻofa kiate kinautolu ʻoku fehiʻa kia Sihova? Ko ia kuo hoko ai ha houhau meia Sihova kiate koe.
3 Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.
Ka ko e moʻoni ʻoku ai ʻae ngaahi meʻa lelei siʻi ʻoku ʻilo ʻiate koe, koeʻuhi ʻi hoʻo ʻave ʻae ngaahi vao tapu mei he fonua, pea kuo ke teuteu ho loto ke kumi kia Sihova.”
4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Pea naʻe nofo ʻa Sihosafate ʻi Selūsalema: pea toe ʻalu atu ia ki he kakai kotoa pē mei Peasipa ʻo aʻu ki he moʻunga ko ʻIfalemi, ʻo ne liliu ʻakinautolu kia Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻenau ngaahi tamai.
5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.
Pea naʻe fakanofo ʻe ia ʻae kau fakamaau ʻi he fonua ʻi he ngaahi kolotau kotoa pē ʻo Siuta ʻi he kolo taki taha kotoa pē.
6 Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.
Pea naʻa ne pehē ki he kau fakamaau, “Vakai ki he meʻa ʻoku mou fai: he ʻoku ʻikai te mou fakamaau maʻae tangata, ka kia Sihova, ʻaia ʻoku ʻiate kimoutolu ʻi he fakamaau.
7 Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.
Ko ia tuku ke ʻiate kimoutolu ʻae manavahē kia Sihova: pea vakai pea fai ia: he ʻoku ʻikai ha angahia ʻia Sihova ko hotau ʻOtua, pe ha filifilimānako kakai, pe ha maʻu meʻaʻofa.”
8 Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de var vendt tilbake til Jerusalem.
Pea naʻe fakanofo foki ʻe Sihosafate ʻi Selūsalema, ʻae niʻihi ʻoe kau Livai, pea mo e kau taulaʻeiki, mo e niʻihi ʻi he tuʻukimuʻa ʻoe kau mātuʻa ʻo ʻIsileli, koeʻuhi ke fai ʻae fakamaau ʻa Sihova, pea ki he ngaahi fakakikihi, ʻi heʻenau liu mai ki Selūsalema.
9 Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:
Pea naʻe fekau pau ʻe ia kiate kinautolu ʻo pehē, “Ke mou fai pehē pe ʻi he manavahē kia Sihova, ʻo angatonu pea ʻi he loto haohaoa.
10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.
Pea ko e meʻa ia kotoa pē ʻe ʻomi kiate kimoutolu ʻi homou ngaahi kāinga ʻoku nofo ʻi honau ngaahi kolo, ʻi he fetāmateʻaki, pe ʻi he fono mo e fekau, mo e ngaahi tuʻutuʻuni, ke mou valoki ʻakinautolu ke ʻoua naʻa nau fai angahala kia Sihova, ke hoko ai ʻae houhau kiate kimoutolu, pea ki homou kāinga: mou fai ia, pea ʻe ʻikai te mou fai hala.
11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!
Pea vakai, ko ʻAmalia ko e taulaʻeiki lahi, ʻoku pule ia kiate kimoutolu ʻi he ngaahi meʻa kotoa pē ʻia Sihova: pea pule ʻa Sepatia ko e foha ʻo ʻIsimeʻeli, ko e pule ʻoe fale ʻo Siuta, ʻi he ngaahi meʻa ʻae tuʻi: pea ko e kau Livai foki ko e ngaahi matāpule ʻi homou ʻao. [Mou ]fai loto mālohi, pea ʻe kau ʻa Sihova mo e angalelei.”

< 2 Krønikebok 19 >