< 2 Krønikebok 18 >
1 Josafat vant stor rikdom og ære. Han inngikk svogerskap med Akab;
Pea ko eni naʻe lahi ʻaupito ʻae koloa mo e nāunau ʻa Sihosafate, pea naʻe hoko ia ʻo kau taha mo ʻEhapi.
2 og nogen år efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til å dra op imot Ramot i Gilead.
Pea hili ʻae ngaahi taʻu naʻe ʻalu hifo ia kia ʻEhapi ki Samēlia. Pea naʻe tāmateʻi ʻe ʻEhapi ʻae fanga sipi mo e fanga pulu ʻo lahi ʻaupito, ko hono tali, pea maʻae kakai naʻe ʻiate ia, ʻo ne fakalotoʻi ia ke ʻalu hake mo ia ki Lemoti-Kiliati.
3 Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg, og som ditt folk, så mitt folk - vi vil være med dig i krigen.
Pea pehē ʻe ʻEhapi ko e tuʻi ʻo ʻIsileli kia Sihosafate ko e tuʻi ʻo Siuta, “Te ke fie ʻalu mo au ki Lemoti-Kiliati?” Pea naʻe pehē ʻe ia kiate ia, “ʻOku ou loto fakataha mo koe, pea ʻoku tatau hoku kakai mo hoʻo kakai: pea te mau ʻiate koe ʻi he tau.”
4 Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier!
Pea naʻe pehē ʻe Sihosafate ki he tuʻi ʻo ʻIsileli, “ʻOku ou kole kiate koe, ke ke fehuʻi ʻi he folofola ʻa Sihova he ʻaho ni.”
5 Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens hånd.
Ko ia naʻe tānaki ʻo fakataha ai ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli mei he kau palōfita ʻae kau tangata ʻe toko fāngeau, ʻo ne pehē kiate kinautolu, “Te mau ʻalu ki Lemoti-Kiliati ki he tau, pe te u taʻofi?” Pea naʻa nau pehē, “ʻAlu hake: he koeʻuhi ʻe tuku mai ia ʻe he ʻOtua ki he nima ʻoe tuʻi.”
6 Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham?
Ka naʻe pehē ʻe Sihosafate, “ʻOku ʻikai ʻi heni ha palōfita ʻa Sihova ʻoku toe, koeʻuhi ke tau fehuʻi ai kiate ia?”
7 Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så!
Pea naʻe pehē ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli kia Sihosafate, “ʻOku kei toe ʻae tangata ʻe tokotaha, ʻaia ke tau fehuʻi ai kia Sihova: ka ʻoku ou fehiʻa kiate ia: he ʻoku ʻikai siʻi fakahā ʻe ia ha lelei kiate au, ka ko e kovi maʻuaipē: ko Mikaia ia ko e foha ʻo Imila.” Pea naʻe pehē ʻe Sihosafate, “Ke ʻoua naʻa lea pehē ʻe he tuʻi.”
8 Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn!
Pea naʻe ui ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli ki heʻene tangata talifekau, ʻo ne pehē, ʻAlu ʻo ʻomi ke vave ʻa Mikaia ko e foha ʻo Imila.
9 Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer.
Pea ko e tuʻi ʻo ʻIsileli, mo Sihosafate ko e tuʻi ʻo Siuta naʻa na nofo taki taha ʻi hono nofoʻa fakatuʻi kuo teunga ʻaki hona pulupulu, pea na nonofo ʻi he malaʻe ʻi he hūʻanga ki he matapā ʻo Samēlia: pea naʻe kikite ʻe he kau palōfita kotoa pē ʻi hona ʻao.
10 Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem.
Pea naʻe ngaohi ʻe Setikia ko e foha ʻo Kinana ʻae ongo nifo ukamea maʻana, ʻo ne pehē, ʻOku pehē ʻe Sihova, “Te ke tekeʻi ʻa Silia ʻaki ʻae meʻa ni ʻo fai ai pe ke nau ʻauha.”
11 Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.
Pea naʻe kikite pehē pe ʻae kau palōfita kotoa pē, ʻo pehē, “ʻAlu hake ki Lemoti-Kiliati, pea ke monūʻia: koeʻuhi ʻe tuku mai ia ʻe Sihova ki he nima ʻoe tuʻi.”
12 Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt!
Pea naʻe lea ʻae tangata fekau ʻaia naʻe ʻalu ke ui ʻa Mikaia, ʻo ne pehē kiate ia, “Vakai, ko e ngaahi lea ʻae kau palōfita ʻoku fakahā pe ʻae lelei ki he tuʻi: ko ia, ʻoku ou kole kiate koe, tuku ke pehē pe hoʻo lea, ke hangē ha taha ʻokinautolu, pea ke lea lelei koe.”
13 Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale.
Pea naʻe pehē ʻe Mikaia, “ʻI he moʻui ʻa Sihova, ko ia ʻoku tala kiate au ʻe hoku ʻOtua, ko ia pe te u lea ʻaki.”
14 Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra op! Så skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders hånd.
Pea ʻi heʻene hoko ia ki he tuʻi, naʻe pehē ʻe he tuʻi kiate ia, “Te mau ʻalu ki Lemoti-Kiliati ke tau, pe te u taʻofi?” Pea pehē ʻe ia, “Mou ʻalu hake, mo monūʻia, pea ʻe tuku mai ʻakinautolu kotoa pē ki homou nima.”
15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn?
Pea pehē ʻe he tuʻi kiate ia, “ʻE liunga fiha ʻeku fakafuakavaʻi koe ke ʻoua naʻa ke lea ki ha meʻa ka ke tala ʻae moʻoni kiate au ʻi he huafa ʻo Sihova?”
16 Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!
Pea toki pehē ʻe ia, “Naʻaku mamata ki ʻIsileli kotoa pē naʻe movetevete ʻi he ngaahi moʻunga, ʻo hangē ko e fanga sipi ʻoku ʻikai hanau tauhi: pea pehē ʻe Sihova, ‘Ko kinautolu ni, ʻoku ʻikai hanau ʻeiki: ko ia, tuku ke nau liu mai taki taha ki hono fale ʻi he fiemālie.’”
17 Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt?
Pea pehē ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli kia Sihosafate, “ʻIkai naʻaku tala kiate koe ʻe ʻikai te ne tala ha lelei kiate au, ka ko e kovi pe?”
18 Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå på hans høire og venstre side.
Pea toe pehē ʻe ia, “Ko ia fanongo ki he folofola ʻa Sihova: Naʻaku mamata kia Sihova ʻoku nofo ʻi hono ʻafioʻanga, pea naʻe tuʻu ʻae kakai kotoa pē ʻoe langi ʻi hono nima toʻomataʻu mo hono toʻohema.
19 Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? og den ene sa så og den annen så.
Pea naʻe pehē ʻe Sihova, ‘Ko hai ʻe faʻa fakalotoʻi ʻa ʻEhapi ko e tuʻi ʻo ʻIsileli, koeʻuhi ke ʻalu hake ia ʻo tō ʻi Lemoti-Kiliati? Pea naʻe lea ʻe he tokotaha ʻo pehē, ʻe pehē pe ia, pea lea ʻe he taha kehe ʻo pehē, ʻe pehē na ia.
20 Da gikk ånden frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes?
Pea naʻe toki haʻu kituʻa ʻae laumālie ʻe taha, pea tuʻu ia ʻi he ʻao ʻo Sihova, ʻo ne pehē, ‘Te u fakalotoʻi ia.’ Pea pehē ʻe Sihova, ‘ʻAki ʻae hā?’
21 Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så!
Pea pehē ʻe ia, ‘Te u ʻalu atu, pea u hoko ko e laumālie loi ʻi he ngutu ʻo ʻene kau palōfita kotoa pē.’ Pea naʻe pehē ʻe Sihova, ‘Te ke faʻa fakalotoʻi ia, pea ke lavaʻi ia foki: ʻalu atu, pea ke fai ia.’”
22 Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig.
Pea ko eni, “Vakai, kuo tuku ʻe Sihova ʻae laumālie loi ʻi he ngutu ʻo ho kau palōfita ni, pea kuo folofola ʻa Sihova ʻaki ʻae kovi kiate koe.”
23 Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig?
Pea naʻe ʻunuʻunu ʻo ofi ʻa Setikia ko e foha ʻo Kinana, ʻo ne taaʻi ʻa Mikaia ʻi he kouʻahe, ʻo ne pehē, “Ko e fē ʻae hala naʻe fou ai ʻae Laumālie ʻo Sihova meiate au ke lea kiate koe?”
24 Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig.
Pea naʻe pehē ʻe Mikaia, “Vakai, te ke mamata ʻi he ʻaho ko ia ʻaia te ke hū ai ki he loki ʻi loto ke fufū koe.”
25 Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas
Pea pehē ai ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli, “Mou puke ʻa Mikaia, pea toe ʻave ia kia ʻAmoni ko e pule ʻoe kolo, pea kia Soasi ko e foha ʻoe tuʻi:
26 og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen!
pea ke pehē, ‘ʻOku pehē mai ʻae tuʻi, Fakahū ʻae siana ni ki he fale fakapōpula, pea fafanga ia ʻaki ʻae mā ʻoe mamahi mo e vai ʻoe mamahi, ʻo aʻu ki heʻeku liu mai ʻi he fiemālie.’”
27 Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen!
Pea naʻe pehē ʻe Mikaia, “Kapau te ke liu mai moʻoni ʻi he fiemālie, pea tā naʻe ʻikai folofola ʻa Sihova ʻiate au.” Pea naʻe pehē ʻe ia, “ʻAe kakai kotoa pē, mou tokanga.”
28 Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead.
Ko ia, naʻe ʻalu hake ki Lemoti-Kiliati ʻae tuʻi ʻo ʻIsileli mo Sihosafate ko e tuʻi ʻo Siuta.
29 Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig, og de gikk i striden.
Pea pehē ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli kia Sihosafate, “Te u fakapuli au, pea u ʻalu ki he tau: ka ke ʻai ʻe koe ʻa ho ngaahi pulupulu teunga.” Ko ia naʻe fakapuli ia ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli; pea naʻa na ō ki he tau.
30 Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge.
Pea ko eni naʻe ʻosi hono fekau ʻe he tuʻi ʻo Silia ki he ngaahi ʻeiki pule ʻo ʻene ngaahi saliote ʻaia naʻe ʻiate ia, ʻo pehē, “ʻOua naʻa mou tau ki he siʻi pe ki he lahi, ka ki he tuʻi pe ʻo ʻIsileli.”
31 Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for å stride. Da satte Josafat i et høit rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi he mamata ʻae kau ʻeiki pule ʻoe ngaahi saliote kia Sihosafate, naʻa nau pehē, “Ko e tuʻi ia ʻo ʻIsileli.” Ko ia naʻa nau tuʻu takatakai ʻiate ia ke tau: ka naʻe tangi kalanga ʻa Sihosafate, pea naʻe tokoni ia ʻe Sihova: pea naʻe fakalotoʻi ʻakinautolu ʻe he ʻOtua ke nau ʻalu ʻiate ia.
32 For da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen.
He naʻe hoko ʻo pehē, ʻi he mamata ʻe he houʻeiki pule ʻoe ngaahi saliote ʻo ʻilo ʻoku ʻikai ko e tuʻi ia ʻo ʻIsileli, naʻa nau foki ki mui mei he tuli kiate ia.
33 Men en mann spente sin bue på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret.
Pea ko e tangata ʻe taha naʻe teke ʻae kau fana ʻo fana noa pe, pea naʻe tau ia ki he tuʻi ʻo ʻIsileli ʻi he vahaʻa ʻoe hokoʻanga ʻoe kofu tau: ko ia naʻa ne pehē ai ki heʻene tangata saliote, “Tafoki ho nima, koeʻuhi ke ke ʻave au kituʻa mei he tau he kuo u lavea.”
34 Men striden blev stadig hårdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men på den tid solen gikk ned, døde han.
Pea naʻe tupu mālohi ʻae tau ʻi he ʻaho ko ia: ka naʻe poupou hake ia ʻe he tuʻi ʻo ʻIsileli ʻi heʻene saliote ʻo tauʻi ʻae kakai Silia ʻo aʻu ki he efiafi, pea naʻe pekia ia ʻo feʻunga mo e ʻalu hifo ʻae laʻā.