1 Korintierne 7

1 Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

But concerning the things of which ye have written [to me]: [It is] good for a man not to touch a woman;

2 men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

but on account of fornications, let each have his own wife, and each [woman] have her own husband.

3 Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

Let the husband render her due to the wife, and in like manner the wife to the husband.

4 hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

The wife has not authority over her own body, but the husband: in like manner also the husband has not authority over his own body, but the wife.

5 Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

Defraud not one another, unless, it may be, by consent for a time, that ye may devote yourselves to prayer, and again be together, that Satan tempt you not because of your incontinency.

6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

But this I say, as consenting [to], not as commanding [it].

7 jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

Now I wish all men to be even as myself: but every one has his own gift of God: one man thus, and another thus.

8 Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

But I say to the unmarried and to the widows, It is good for them that they remain even as I.

9 men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

But if they have not control over themselves, let them marry; for it is better to marry than to burn.

10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

But to the married I enjoin, not I, but the Lord, Let not wife be separated from husband;

11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

(but if also she shall have been separated, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband; ) and let not husband leave wife.

12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

But as to the rest, I say, not the Lord, If any brother have an unbelieving wife, and she consent to dwell with him, let him not leave her.

13 og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

And a woman who has an unbelieving husband, and he consents to dwell with her, let her not leave [her] husband.

14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

For the unbelieving husband is sanctified in the wife, and the unbelieving wife is sanctified in the brother; since [otherwise] indeed your children are unclean, but now they are holy.

15 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

But if the unbeliever go away, let them go away; a brother or a sister is not bound in such [cases], but God has called us in peace.

16 For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

For what knowest thou, O wife, if thou shalt save thy husband? or what knowest thou, O husband, if thou shalt save thy wife?

17 Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

However, as the Lord has divided to each, as God has called each, so let him walk; and thus I ordain in all the assemblies.

18 En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

Has any one been called circumcised? let him not become uncircumcised: has any one been called in uncircumcision? let him not be circumcised.

19 Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing; but keeping God's commandments.

20 Hver bli i det kall han blev kalt i!

Let each abide in that calling in which he has been called.

21 Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

Hast thou been called [being] a bondman, let it not concern thee; but and if thou canst become free, use [it] rather.

22 For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

For the bondman that is called in [the] Lord is the Lord's freedman; in like manner [also] the freeman being called is Christ's bondman.

23 I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

Ye have been bought with a price; do not be the bondmen of men.

24 I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

Let each, wherein he is called, brethren, therein abide with God.

25 Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

But concerning virgins, I have no commandment of [the] Lord; but I give my opinion, as having received mercy of [the] Lord to be faithful.

26 Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

I think then that this is good, on account of the present necessity, that [it is] good for a man to remain so as he is.

27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

Art thou bound to a wife? seek not to be loosed; art thou free from a wife? do not seek a wife.

28 Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

But if thou shouldest also marry, thou hast not sinned; and if the virgin marry, they have not sinned: but such shall have tribulation in the flesh; but I spare you.

29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

But this I say, brethren, the time is straitened. For the rest, that they who have wives, be as not having [any]:

30 og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

and they that weep, as not weeping; and they that rejoice, as not rejoicing; and they that buy, as not possessing;

31 og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

and they that use the world, as not disposing of it as their own; for the fashion of this world passes.

32 Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

But I wish you to be without care. The unmarried cares for the things of the Lord, how he shall please the Lord;

33 men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

but he that has married cares for the things of the world, how he shall please his wife.

34 Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

There is a difference between the wife and the virgin. The unmarried cares for the things of the Lord, that she may be holy both in body and spirit; but she that has married cares for the things of the world, how she shall please her husband.

35 Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

But I say this for your own profit; not that I may set a snare before you, but for what [is] seemly, and waiting on the Lord without distraction.

36 Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

But if any one think that he behaves unseemly to his virginity, if he be beyond the flower of his age, and so it must be, let him do what he will, he does not sin: let them marry.

37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

But he who stands firm in his heart, having no need, but has authority over his own will, and has judged this in his heart to keep his own virginity, he does well.

38 Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

So that he that marries himself does well; and he that does not marry does better.

39 En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

A wife is bound for whatever time her husband lives; but if the husband be fallen asleep, she is free to be married to whom she will, only in [the] Lord.

40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

But she is happier if she so remain, according to my judgment; but I think that I also have God's Spirit.