1 Korintierne 11
1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus!
Imitators of me do be even as I myself also [am] I myself also [am] of Christ.
2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
I commend now you (brothers *k*) that in all things me you have remembered, and even as I delivered to you the teachings you are keeping.
3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
I want however you to know that of every man the head Christ is, [the] head now of [the] woman [is] the man; [the] head now (*no*) of Christ God.
4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
Every man praying or prophesying [anything] on [his] head having he dishonors the head of him.
5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
Every now woman praying or prophesying uncovered with the head dishonors the head (of her; *N(k)O*) one for it is and the same with which shaven.
6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
If for not covers her head a woman, also she should be shorn; If [it is] now disgraceful to a woman to be shorn or to be shaven, she should cover her head.
7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
A man indeed for not ought to cover the head image and glory of God being; (the *no*) woman however [the] glory of man is;
8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
Not for is man of woman but woman of man;
9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
Truly for not was created man on account of the woman but woman on account of the man;
10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
Because of this ought the woman authority to have on the head on account of the angels.
11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
However neither [is] woman without man nor man without woman in [the] Lord;
12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
Just as for the woman of the man [is] so also the man through the woman [is], the however all things of God.
13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
In you yourselves do judge: Becoming is it for a woman revealed to God to pray?
14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
(or *K*) Not even nature itself does teach you that a man indeed if he shall have long hair, a dishonor to him it is,
15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
a woman however if she shall have long hair, glory to her it is? For the long hair instead of a covering has been given to her;
16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
If now anyone is inclined contentious to be, we ourselves such custom no [other] have nor the churches of God.
17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
In this now (instructing *NK(o)*) not I do praise because not for the better but for the (worse *N(k)O*) you come together.
18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
First indeed for coming together you in (*k*) an assembly I hear divisions among you there to be, and in part it I believe;
19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
It behooves for also factions among you there to be, so that (also *no*) the approved evident may become among you.
20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
Coming therefore of you together in one place not it is [the] Lord’s supper to eat;
21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
One for [their] own supper takes first in eating, and this [one] indeed is hungry, that [one] however is drunken.
22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
Surely not indeed houses surely you have in which to eat and to drink? Or the church of God do you despise and put to shame those nothing having? What shall I say to you shall I praise you in this? Not I praise [you]!
23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
I myself for received from the Lord that which also I delivered to you that the Lord Jesus in the night in which He was betrayed took bread,
24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
and having given thanks He broke [it] and said (do take *KO*) (do eat: *K*) This of Me is the body which [is] for you (being broken; *K*) this do perform in of Me remembrance.
25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
Likewise also the cup after having supped saying; This cup the new covenant is in My blood; this do perform, as often as (when *N(k)O*) you shall drink [it], in of Me remembrance.
26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
As often as for (when *N(k)O*) you shall eat bread this and cup (this *K*) may drink, the death of the Lord you proclaim until that (when *k*) He may come.
27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
Therefore who[ever] maybe may eat bread (this *K*) or may drink the cup of the Lord unworthily (of the-Lord *O*) guilty will be of the body and of the blood of the Lord.
28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
should examine however a man himself, and in this manner of the bread he should eat and of the cup he should drink;
29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
The [one] for eating and drinking (unworthily *K*) judgment on himself he eats and he drinks not discerning the body (of the *k*) (Lord. *K*)
30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
Because of this among you many [are] weak and sick, and are fallen asleep many.
31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
If (for *N(k)O*) ourselves we were judging, not then would we were come under judgment;
32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
Being judged however by (the *no*) Lord we are disciplined, so that not with the world we may be condemned.
33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
So then, brothers of mine, coming together in order to eat one another do wait for;
34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.
If (now *k*) anyone is hungry, at home he should eat, so that not for judgment you may come together. And the other things as soon as when I may come I will set in order.
