Matteus 22
1 Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
Nitaroñe am’iareo añ’ ohatse indraike t’i Iesoà, ami’ty hoe:
2 ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
Sareañe ami’ty mpanjaka nañalankañe sabadidan’ enga-vao i fifehean-dikerañey.
3 Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
Nahitri’e mb’amo nambarañe amy sabadidakeio o mpitoro’eo, fe tsy nisatrie’iereo ty homb’eo.
4 Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
Mbore nañitrike mpitoroñe ila’e ami’ty hoe, Taroño amo nambarañeo ty hoe: Ingo fa nihalankàñeko i sabadidakey, fa nandenta añombe naho voroñe, fonga veka’e: ehe mahavia mb’amy fañengàm-baliy.
5 Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
F’ie tsinambolitio’ iereo vaho niveve añe, teo ty nimb’ an-drova mb’eo, teo ty nimb’an-tolon-draha’e añe.
6 Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
Rinambe ty ila’e ka o mpitoro’eo, nahivivio’ iereo, naho navetra’ iereo.
7 Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
Jinanji’ i mpanjakay, le nandofiry, naho rinoa’e añe i mpamono rezay vaho finorototo’e añ’afo ty anjomba’ iareo.
8 Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
Le hoe re amo mpitoro’eo: Fa hinajary i enga-vaoy, fe tsy mañeva o nambarañeo.
9 Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
Akia henaneo mb’amo lalañeo mb’eo, le ambarao ze tendreke hiatreke i sabadidan’ enga-valiy.
10 Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
Niavotse mb’amo lalañeo mb’eo o mpitoroñeo, le hene natontoñe ze nizoeñe ndra ty soa ndra ty raty vaho nifonitse mpikama i sabadidan’ enga-valiy.
11 Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
Nizilike ao i mpanjakay hisary o nikamao, naho nanjo ondaty tsy nisaroñe sikim-panambaliañe,
12 ’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
le hoe re tama’e: O rañetse, akore ty nimoaha’o atoañe, ihe tsy aman-tsarimbom-panambaliañe? F’ie nitsiñe.
13 Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
Le hoe i mpanjakay tamo mpitoro’eo: Rohizo o taña’e naho tombo’eo vaho ajorobo an-kerakeran-tsikeokeoke ao, am-paran-kalalefan-tsikeokeok’ ao; amy fangololoihañe naho ali-vazañey.
14 Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
Maro ty kinanjy, fa tsi-ampeampe ro joboñeñe.
15 Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
Niveve hey o Fariseoo, hikilily ty hampidreñam-pandrike aze an-tsaontsi’e.
16 Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
Le nirahe’ iereo mb’ama’e mb’eo ty ila’ o mpiana’ iareoo naho ty boak’ amo borizà’ i Herodao, hanao ty hoe: O Talè, apota’ay te migahin-dRehe, mañoke o lalan’ Añahareo an-dili-po, tsy an-kahembañe, vaho tsy mirihy.
17 Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
Isaontsio ty heve’o: Hake hao ty mandroroñe amy Kaisara, he tsie?
18 Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
Fe niarofoana’ Iesoà ty famañahia’ iareo, le hoe re, Ty soa-miatreke, ino ty anigiha’ areo ahy?
19 Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
Atorò ahy i bogady faroroñey. Le nindesa’ iereo drala sotra.
20 og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
Le hoe re tam’iereo: Sare ia naho vinta’ia v’itoy?
21 ”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
Hoe iereo: A i Kaisara. Le hoe t’i Iesoà tam’ iereo: Ampolio amy Kaisara ze a i Kaisara, naho aman’ Añahare ze an’ Andrianañahare.
22 Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
Nahajanjiñe iereo le nilatsa naho nisitake aze vaho nibioñe.
23 Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
Tamy àndro zay, nifañaoñe ama’e o Tsadokeo, o mandietse ty fitroarañ’ an’ kavilasio, le nañontane aze
24 ”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
ty hoe: O Talè, toe nisaontsie’ i Mosè aman-tika, t’ie mitrao-pimoneñe ty mpirahalahy naho mihomake ty raike tsy aman’ ana-dahy, le ty rahalahi’e ty hañenga i nivali’ey hampitroara’e tiry ho a i rahalahi’ey.
25 Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
Inao, t’ie fito mirahalahy aman-tika, nañenga valy ty zoke’e le nivetrake tsy nampipoke tiry, le nengae’ i rahalahi’ey i vali’ey.
26 Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
Nanao izay ka i faha-roey naho ty faha-telo, pak’amy faha-fitoy.
27 Så døde også kvinnen til slutt.
Ie añe, nihomake i rakembay.
28 Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
Aa kanao fanaña’ iareo iaby, ia amy fito rey ty ho vali’e?
29 Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
Tinoi’ Iesoà ty hoe iereo: Mandilatse nahareo naho tsy mahafohiñe ndra o pinatetseo ndra ty haozaran’ Añahare.
30 Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
Ie amy androm-pampivañonan-ko veloñey, tsy hañenga ampela ty lahilahy, ndra lahilahy ty ampela, fa hanahake o anjelin’ Añahare andindìñeo.
31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
Tsy vinaki’ areo hao, ty amy fampitroarañe o vilasioy, i nitsara’ Iehovà ama’ areoy ty hoe:
32 ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
Izaho Iehovà ro Andrianañahare’ i Abraàme, naho t’i Andrianañahare’ Isaka, naho t’i Andrianañahare’ Iakobe? Kanao izay, le tsy Andrianañahare’ o nihomakeo re, fa a o veloñeo.
33 Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
Ie nahajanjiñe izay i lahialeñey le nilatsa amy hihi’ey.
34 Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
Aa ie nirendre’ o Fariseoo te tsy nanan-kavale o Tsadokeo, le nifanontoñe,
35 En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
le hoe ty ontane’ ty mpahay Hake ama’e hitsoke aze:
36 ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
O Talè, inoñe ty lily lohà’e amy Hake ao?
37 Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
Le hoe re tama’e: Kokò t’Iehovà Andrianañahare’o an-kaampon’ arofo naho an-kaliforam-piaiñe vaho an-kaozara’o iaby.
38 Dette er det første budet og også det viktigste.
Izay ty lohà’e.
39 Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
Hambañ’ama’e ty faha-roe: Kokò ondatio manahake ty vata’o.
40 Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
Amy lily roe rey ro iantehera’ t’i Hake iaby naho o Mpitokio.
41 Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
Nifandrimboñe o Fariseoo, le nañontanea’ Iesoà
42 ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
ty hoe, Akore ty safiri’ areo ty amy Norizañey? T’ie ana’ ia? Tinoi’ iereo ty hoe: Ana’ i Davide.
43 ”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
Hoe re tam’ iereo: Aa vaho akore t’i Davide, ie añamy Arofo Masiñey ro nikanjy aze ty hoe: Talè,
44 ’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
amy pinatetse ty hoe: Nitsara amy Talèko t’Iehovà ami’ty hoe: Mitoboha an-tañako havana etoa ampara’ te anoeko atimpahem-pandia’o o rafelahi’oo?
45 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
Aa kanao natao’ i Davide: Talè, inoñe ty maha ana’e aze.
46 Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
Tsy nahatoiñe aze ndra volan-draike iereo, le tsy teo henane zay ty nahavany nañontane aze ndra inoñ’inoñe.
