Matteus 21
1 Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien
Ie nañarine Ierosaleme, naho nandoake e Beit-Pagè, Ambohi-Oliva eo, le nirahe’ Iesoà ty roe amo mpiama’eo,
2 og sa:”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit.
ami’ty hoe: Akia mb’amo mikijoly ey hoek’ ey, le ho oni’ areo amy zao ty borìke mirohy rekets’ ana’e, hahao, vaho tantalio mb’amako mb’etoa.
3 Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si:’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”
Ie isaontsia’ t’indaty ndra inoñ’ inoñe, le irehafo te ipaia’ i Talè, vaho havotso’e homb’eo amy zao.
4 Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:
I he’e zay, hañenefañe i nampisaontsieñe i mpitokiy ty hoe:
5 ”Si til innbyggerne i Jerusalem:’Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende på et esel, ja, på en eselfole!’”
Taroño ty anak’ ampela’ i Tsione: Inge mb’ama’o mb’eo ty Mpanjaka’o, vantañe naho lahifihaty, mireke, miningitse tamanam-borìke, ami’ty kondam-borìke, ana’ ty borìke-vave,
6 De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem.
Aa le nimb’eo iereo, nanao i nitoroa’ Iesoày,
7 De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen.
Nente’ iereo i borìke rekets’ ana’ey, le nandafiha’ ty ila’e ty akanjo naho saro’iareo naho niningitse ama’e t’i Iesoà, vaho nionjoñe mb’eo
8 Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.
Nandamike o saravi’eo an-dalañe eo ty ila’ i màroy, le nibira singan-katae ty ila’e ze nahifike eo ka. O aolo’eo naho o am-boho’e eo
9 Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:”Vi hyller degdu som skal arve kong Davids trone! Vi ærer deg du som er sendt av Herren! Alle i himmelen hyller deg!”
songa nikaike ty hoe: Hosana, ry Mpañaha ty voatse toy; Andriañeñe ty mitotsake ami’ty tahina‘Iehovà; Hosana, Mpandromba’ay; Honjonen-drehe andindìñe añe naho an-tane atoy!
10 I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte:”Hvem er han?”
Ie nizilike e Ierosaleme ao t’i Iesoà le nangetseketseke iaby i rovay, nanao ty hoe: Ia v’izao?
11 Folkemassen svarte:”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”
Le nifanao ty hoe ondatio: Iesoà, Mpitoky, nte-Nazareta’ i Galiliay.
12 Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.
Nizilike añ’Anjomban’ Añahare ao t’i Iesoà le nitendreke mpanao balike, le navalitaboa’e o tihim-panakalo volao, naho ty fitoboha’ o mpandetake dehoo,
13 Han sa til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
vaho nanoa’e ty hoe: Hoe ty pinatetse: Hatao anjombam-pitalahoa’ ze hene fifeheañe ty Akibako, te mone lakatom-piaroteñe ty nanoa’ areo aze.
14 Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.
Le nimb’ama’e añ’Anjomba ao o feio naho o kepekeo vaho jinanga’e.
15 Da øversteprestene og de skriftlærde så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus:”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”, ble de opprørt og spurte ham:”Hører du ikke hva barna roper?”
Niheo mb’eo o mpisorom-beio naho o Androanavio hisamba o raha fanjàka nanoe’eo, ie nikoikoike añ’anjomba ao o ajajao nanao ty hoe: Rengeñe t’i Anan’ Añahare. F’ie ninjea’ o Androanavio,
16 ”Jo”, svarte Jesus.”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:’Til og med de små barna synger lovsanger til deg!’”
ami’ty hoe: Tsy janji’o hao ty volàñe’ o retiañe? Tinoi’e ty hoe: Eka mahatsanon-draho! Tsy vinaki’ areo hao ty hoe, Hirik’am-bavan’ ajaja naho ajajamena ty nañoreña’o haozarañe?
17 Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
Nienga re, niavotse mb’e Betania mb’eo naho nialeñe ao, vaho nampalangese’e am’iereo i Fifehean-Dikerañey.
18 Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.
Ie maraindraiñe, nibalike mb’an-drova mb’eo, nisaliko;
19 Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt. Da sa han til treet:”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
Niisa’e ty sakoañe añ’olon-dalañe ey le nitotofa’e, fe tsy nanjò ama’e naho tsy raveñe avao, vaho nanoa’e ty hoe: Le lia’e tsy hiboaham-boa ka. Tsipaepae izay, niforejeje i sakoañey. (aiōn g165)
20 Disiplene ble sjokkert og spurte:”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”
Vereñe o mpiama’eo te nahaoniñe izay le nanao ty hoe: Inoñe ty nampangèñe i sakoañey anianik’ avao?
21 Da sa Jesus til dem:”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet:’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det.
Tinoi’ Iesoà ty hoe: Ie ama-patokisañe, tsy mifejofejo, le tsy vaho o sakoañeo ty hanoe’o zao, fa naho lilie’ areo o vohitse eroio ty hoe: Miavota, mivaridìña andriak’ añe, le hanoe’e.
22 Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
Ndra inoñ’inoñe ihalalia’ areo te milolok’ am-patokisañe, le ho azo’ areo.
23 Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.
Nizilike añ’anjomban’ Añahare ao re hañoke le nimb’ama’e mb’eo o roandriañeo naho o mpisorom-beio naho o mpifehe’ ondatioo nanao ty hoe: Ami’ty lili’ia ty anoa’o zao? Ia ty nanolots’Azo o haozarañe zao?
24 ”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus,”dersom dere først svarer på et annet spørsmål.
Tinoi’ Iesoà ty hoe: Ontane raike ka ty hañontaneako anahareo, toiño i ahikoy, le hitaroñako ty lily anoeko zao.
25 Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?” De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.
Ty filipora’ i Jaona, boak’aia? hirik’ andindìñe ao hao ke boak’ am’ondatio? Niñeoñeoñe ty hoe iereo, Ino ty hanoen-tika? naho manao ty hoe tika: Hirik’ andindiñe ao, le hivolaña’e ty hoe: Aa vaho akore t’ie tsy niantofa’ areo?
26 Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
ke manao ty hoe tika: Boak’ama’ ondaty, ie ihembañan-tika fa songa miantoke te mpitoky t’i Jaona?
27 Til slutt svarte de unnvikende:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus til dem:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Aa le hoe iereo, Tsy fohi’ay. Le hoe re: Izaho ka tsy hanoro anahareo ty lily itoroñako irezay.
28 ”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus.”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene:’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’
Aa akore ty heve’ areo? Teo t’indaty aman’ ana-dahy roe: nimb’ ami’ty raike re nanao ty hoe: Akia anake, mañalahalà an-tetem-baheko ao te anito.
29 ’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel.
Hoe ty natoi’e, Aiy! tsy satriko izay. F’ie añe naneñeñe le nimb’eo.
30 Litt etter sa faren til den andre:’Gå ut, du også’, og han svarte:’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri.
Nimb’ami’ty raike ka re, nanao i hoe zay. Nanoiñe ty hoe re: Intoy iraho, Aba. F’ie tsy nimbeo.
31 Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?” De svarte:”Den første naturligvis.” Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa:”Jeg forsikrer dere at tollere og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk, men ikke dere.
Aa, ia amy roe rey ty nanao ty satrin’ arofon-drae’e? Hoe iereo tama’e: I valoha’ey. Le hoe t’i Iesoà: Eka! to t’itaroñako te hiaolo anahareo mb’am-pifehean-dikerañe ao o piaroteñe naho tsimirirañeo,
32 Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”
amy te niheo mb’ama’ areo an-dalam-bantañe t’i Jaona, fe tsy niantofa’ areo. Natoky aze ka o piaroteñeo naho o karapiloo; ie niisa’areo izay, le mbe tsy nitolike an-tsoloho avao hiantok’ aze.
33 ”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus.”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.
Inao ty razan-drehake ty ami’ty mpambole: Teo t’indaty aman-kasy nañalahala tetembahe, nañarokatoha’e fefe, nañoreña’e fitalakesañ’ abo, naho nihalia’e fipiritan-divay, le nafanto’e amo mpitoroñeo vaho nienga mb’eo.
34 Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans.
Ie tsatoke ty sam-panontonan-tsabo, le nahitri’e mb’amo mpiavao mb’eo o mpitoro’eo hangalake i vara’ey.
35 Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.
Fe tsinepa’ o mpamboleo o mpitoro’eo, trinabotrabo’ iereo ty valoha’e, vinono ty faharoe, vaho finetsam-bato ty fahatelo.
36 Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem.
Nañirake mpitoroñe indraike re, maro te amy valoha’ey, fe hambañe amy teoy ty nanoañe iareo.
37 Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte:’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’
Fara’e, nasangitri’e am’iereo i ana-dahi’ey ami’ty hoe: Hera hiasia’ iareo i anakoy.
38 Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
Ie nitrea’ o mpiavao i ana’ey, le nikinia ty hoe: Intoy i mpandovay, antao hañè-doza ama’e, handovan-tika i taney.
39 De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”
Aa le rinambe’ iereo naho navokovoko’ iereo alafe’ i tetekey vaho navetrake.
40 ”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.
Aa ie pok’eo i talèn-tanem-bahey, hatao’e akore iareo?
41 Øversteprestene og lederne i folket svarte:”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”
Le hoe iereo tama’e: Ty amo lo-tserekeo, ho zamane’e an-keloke, le hatolo’e ami’ty mpiava ila’e i tanem-bahe’ey, hitolora’ iareo an-tsa-do’e ty voka’e.
42 Da sa Jesus til dem:”Har dere aldri lest det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i våre øyne!’
Hoe t’i Iesoà tam’ iereo: Tsy vinaki’ areo hao i Sokitse Masiñe manao ty hoe: I vato nadò’ o mpandranjioy le fa lohan-kotsoke; boak’am’ Iehovà izay, fiain-tane am-pihaino’ay?
43 Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.
Aa le itaroñako te hasintake ama’ areo i fifehean-dikerañey le hatolotse ami’ty fifeheañe mahavokatse.
44 Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.”
Haretsake ambane ze mihotrake ami’ty vato toy; le ho foifoy ty ideboña’e.
45 Da øversteprestene og fariseerne hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om.
Nahajanjiñe o fandrazañañeo o mpisorom-beio naho o Fariseoo, le naharendreke t’ie o tsinara’eo.
46 Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.
Aa le nipay hitsepake aze iereo, fe nimarimariheñe i lahialeñey, ie nitañe aze ho mpitoky.
