Apostlenes-gjerninge 6
1 Antallet utsendinger økte raskt på denne tiden. Det oppsto en del misnøye blant de troende. De gresktalende jødene anklaget de innfødte jødene for å diskriminere enkene deres ved den daglige utdelingen av mat.
Tamy andro rezay, ie nihamaro o mpiama’eo le nionjoñe ty fiñeoñeo’ o Grikao amo nte-Evreo te tsy nahaeneñe o vanto’eo ty fiatrahañe boak’ andro.
2 Utsendingene kalte derfor alle inn til et møte og sa:”Vår hovedoppgave er å spre Guds budskap og ikke å skjøtte utdelingen av mat.
Aa le kinanji’ i folo-ro’ amby rey i valobohòm-piama’ey, le nanoa’e ty hoe: Tsy sazò anay te hapoke i tsaran’ Añaharey hanjotsoa’ay am-pandambañañe.
3 La oss derfor, kjære søsken, velge ut sju respekterte menn, som er fylte av Guds Ånd og som passer for denne oppgaven. Så kan de skjøtte utdelingen av mat og andre praktiske oppgaver.
Ie amy zao ry longo, paiao ama’ areo ty lahilahy aman-kasy fito lifotse i Arofoy naho hihitse, hampifehea’ay o raha zao.
4 Vi kan heller disponere tiden vår til bønn og spre budskapet fra Gud.”
Izahay ka ro hanolo-batañe hitoloñe am-pitalahoañe naho fitoroñañe i Tsaray.
5 Alle syntes dette var et fornuftig forslag. De valgte ut følgende personer: Stefanus, en mann som var fylt av tro og Guds Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus fra Antiokia, en mann som hadde konvertert til jødedommen og nå trodde på Jesus.
Ninò’ i valobohòkey i tsara zay, le jinobo’ iereo t’i Stefana, lahilahy lifo-patokisañe naho i Arofo Masiñey, naho i Filipo, i Prokoro, i Nikanora, i Timona, i Parmena vaho i Nikoleo nte-Antiokia niova ho Jiosy.
6 Disse sju ble ført fram for utsendingene, som innvieet dem til denne oppgaven ved å be og legge hendene på dem.
Ie nampiheoveñe añatrefa’ o Firàheñeo, le nilolofeñe vaho nanampezam-pitàñe.
7 Budskapet om Jesus spredde seg nå til flere og flere. Antallet utsendinger i Jerusalem økte kraftig, og en mengde prester begynte også å tro.
Aa le niraorao o tsaran’ Añahareo, naho nivangongo ty iam-piama’e e Ierosaleme ao vaho maro amo mpisoroñeo ty nivohotse amy fatokisañey.
8 Stefanus var fylt av Guds kjærlighet og kraft, og han gjorde merkelige mirakler og tegn blant folket.
I Stefana, lifo-patokisañe naho haozarañe, nanao halatsàñe naho viloñe ra’elahy añivo’ ondatio.
9 En dag begynte noen menn fra den synagogen som ble kalt”De frigitte”, å diskutere med Stefanus. Dette var jøder fra Kyréne og Alexandria og fra provinsene Kilikia og Asia.
Fe nitroatse naho nifandietse amy Stefana o mpiamy natao Fitontona’ o Lahimidadaoy (o nte-Kireniao miharo amo nte Aleksandria naho nte Kilkia vaho nte Asiao),
10 Ingen av dem kunne hevde seg mot Stefanus som argumenterte med en visdom som var gitt ham av Guds Ånd.
F’ie tsy nahatohetse ty hihitse naho i Arofo nisaontsie’ey.
11 De overtalte derfor noen menn i all hemmelighet til å lyve om Stefanus og påstå at de hadde hørt ham snakke nedsettende om Moses og Gud.
Aa le sinigi’ iareo añetake t’indaty hisara ty hoe: Tsinano’ay re nitera i Mosè naho an’Andrianañahare.
12 På det måten klarte de å de hisse opp både folket, lederne og de skriftlærde. De grep Stefanus og stilte ham fram for Det jødiske rådet.
Aa le navalitsikota’ iereo ondatio naho o roandriañeo naho o mpanoki-dilio, le niambotrahañe, nikozozoteñe vaho nasese mb’am-pivory ao.
13 Der fortsatte de falske vitnene med å si:”Denne mannen snakker hele tiden negativt om templet, og han angriper Moseloven.
Natroa’ iereo ty mpifilo hanao kitombok’ aze ami’ty hoe: Tsy apo’ t’indaty tia ty manirìka ty anjomba miavake toy naho i Hake,
14 Vi har selv hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge templet og bryte ned de tradisjonene vi har fått fra Moses.”
le jinanji’ay nanao ty hoe te ho rotsahe’ Iesoà nte Nazareta ty anjomba toy vaho hovae’e o lilitse nitaroñe’ i Mosè aman-tikañeo.
15 Mens dette pågikk, så alle i retten skarpt på Stefanus. De merket at ansiktet hans fikk en glans som hos en engel.
Kiniro’ o mpivory iabio le nahaisake te nanahake ty laharan’ anjely i lahara’ey.
