Apostlenes-gjerninge 5
1 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira.
Fe teo t’indaty atao Ananiasy; ie naho i Safirae vali’e ro nandeta-hanañañe,
2 Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.
le nañaja’e i vili’ey ampahafohina’ i rakemba’ey naho nañendesa’e vaho napo’e am-pandia’ o Firàheñeo.
3 Da sa Peter:”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd!
Aa le hoe t’i Petera: O Ananiasy, akore te nilifore’ i mpañìnjey ty tro’o handañitse amy Arofo Masiñey, ie nañajà’o i vilin-taney?
4 Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”
Tsy tama’o avao hao t’ie mbe tsy naletake? le ie naletake, tsy ihe ty nanandily ama’e? Akore te nikililie’o an-trok’ ao o raha zao? Tsy ondatio ty nandañira’o fa i Andrianañahare.
5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel.
Ie jinanji’ i Ananiasy i tsaray le nikorovoke eo, nihomake; vaho nivotraha’ ty fangebahañe ze hene nahajanjiñe.
6 Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.
Niongak’ amy zao o ajalahio, namolonkoñe naho nitakoñe aze mb’eo vaho nalenteke.
7 Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen.
Ie miha-telo ora añe, le nizilik’ ao ka ty vali’e, fa namoea’e ty nizò.
8 Peter spurte henne:”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?””Ja”, svarte hun,”det var det.”
Aa hoe ty ontane’ i Petera tama’e: Naleta’ areo amy vili’e zao v’i taney? le hoe re: Eka, ie.
9 Da sa Peter:”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”
Le hoe t’i Petera tama’e: Akore ty nikinia’ areo hitsoke ty Arofo’ Iehovà? Hehe te an-dalañe eo ty fandia’ o nandeveñe i vali’oio, hitakoñ’ azo ka.
10 I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes.
Le nidoñe am-pandia’e eo re namoe’ay. Naho nizilik’ ao i ajalahy rey, zoe’ iereo t’ie nivetrake, le nitakone’ iareo vaho naleveñe añ’ila’ i vali’ey.
11 Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
Nangebahebake iaby i fivoriy naho ze hene nahajanjiñe.
12 Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang.
Maro ty viloñe naho raha tsi-tantane nanoeñe am-pità’ o Firàheñeo añivo’ ondatio. Ie fonga nitrao-drehak’ an-kiririsa’ i Solomona ao.
13 Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende.
Tsy nahavany hirekets’ am’ iereo ka o ila’eo, f’ie nonjone’ ondatio.
14 Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner.
Antsake te nitovoñe amy Talè o mpiatoo; toe lahialeñe: lahilahy naho rakemba.
15 Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.
Aa le nasese añ’ olon-dalañe eo o matindrio, fonga nampandreañ’ an-tihy naho am-pandreañe, hera halofa’ ty talinjo’ i Petera t’ie niary eo.
16 Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
Maro ka ty nifanontoñe hirik’ amo rova amparipari’ Ierosalemeo ninday ty marare naho ze nitokoen-kokolampa vaho hene nijangañe.
17 Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde.
Niongak’ amy zao ty talèm-pisoroñe naho ze vavea’e amo Tsadokeo, lifo-pamarahiañe,
18 Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.
le nipao-pitañe amo Firàheñeo vaho najorobo’ iareo am-balabei’ i màroy ao;
19 Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa:
fe sinoka’ ty anjelin’ Añahare amy haleñey o lalam-beim-porozòo naho nakare’e vaho hoe ty asa’e:
20 ”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”
Akia, mijohaña an-kiririsan’ anjomban’ Añahare ey vaho taroño am’ondatio ze hene enta’ ty haveloñe toy.
21 Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene.
Ie nahajanjiñe le nimoak’ añ’ anjomban’ Añahare ao te maraindrain-tsikiake, nañoke. Aa naho niavy ao ty talèm-pisoroñe naho o mpiama’eo le kinoi’ iereo i fivoriy hifanontoñe naho ze hene roandria’ o nte-Israeleo, vaho nañitrik’ am-porozò ao haneseañe iareo.
22 Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte:
Fe naho pok’eo o mpifelekeo, tsy nahaoniñe iareo am-porozò ao, le nibalike vaho nitalily
23 ”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”
ty hoe: Toe nizoe’ay nigabeñe soa i porozòoy songa nijaridiñe amo lalañeo o mpigaritseo; fa ie sinoka’ay le tsy nahaoniñe ondaty ao zahay.
24 Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd.
Ie jinanji’ i talèn-anjombay naho o mpisorom-beio i hoe zay, le niveren-draha vaho nañarahara ze mete ho nizò.
25 På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.
Nimb’eo amy zao ty nitalily ty hoe: Inao, mijohañe añ’ anjomban’ Añahare ao mañòke ondatio indaty najò’ areo an-drohy ao rey!
26 Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.
Aa le nimb’eo i mpifehey rekets’ o mpañambeñeo nangalake iareo mora fa nihembañe am’ ondatio, ke hametsaham-bato.
27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa:
Ie nasese’ iareo, le navotra’ iereo añatrefa’ i fivoriy vaho hoe ty ontane’ i talèm-pisoroñey am’ iereo:
28 ”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!”
Tsy linili’ay mafe hao t’ie tsy hañoke amy añarañe zay? Te mone nitsitsihe’ areo t’Ierosaleme amo fañòha’ areoo, vaho kililie’ areo zahay hivave ty lio’ Indatiy!
29 Peter og de andre utsendingene svarte:”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker.
Hoe ty natoi’ i Petera naho o Firàheñeo: Tsy mete tsy mañorike an’ Andrianañahare zahay fa tsy ondaty.
30 Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham.
Natroan’ Añaharen-droaen-tikañey t’Iesoà vinono naho naradorado’areo an-katae.
31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse.
Ie ro naonjon’ Añahare am-pità’e havana ho Talè naho Mpandrombake, hanolotse fisolohoañe naho fañahan-kakeo amy Israele.
32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
Valolombeloñe amy rezay zahay naho i Arofo Masiñe natolon’ Añahare amo mpañorik’ azeoy.
33 Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene.
Ie nahajanjiñe, le niondroñondroñe naho nikilily t’ie hohofan-doza.
34 Da grep en av fariseerne i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund.
Fe niongake amy fivoriy t’i Gamaliela, Fariseo, mpañoke Hake, niasia’ ze hene ondaty, le linili’e te hakareñe alafe ao heik’ indaty rey.
35 Så vendte han seg til sine kolleger og sa:”Israelitter, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene!
Le hoe re am’iereo: Ry nte-Israeleo, mitaoa amy ze hikililiañe am’ indaty rey.
36 Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut.
Ie omalemale, nitroatse t’i Teodasy le nirengevoke h’ondaty vaho nirekets’ ama’e t’indaty miha-efa-jato. F’ie vinono le fonga nabaibay o nañorik’ azeo vaho nihelañe añe.
37 På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd.
Ie añe, niongake nandimbe aze t’i Jodasy nte Galilia amy andro fañiahañe rezay; nampañorihe’e t’indaty, f’ie nihomake naho niparaitake iaby ze nañorik’ aze.
38 Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden.
Aa le hoe ty taroko ama’ areo henaneo, isitaho ondatio, apoho; fa naho a ondaty i safiry naho fitoloñañey, le hihotrake;
39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
fe naho an’Andrianañahare, tsy ho mete’ areo harotsake, hera ho zoeñe te mifanjomotse aman’ Añahare.
40 Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå.
Niantofa’ iareo i namerea’ey; le kinanji’ iareo o Firàheñeo naho nilafaeñe naho nililieñe tsy hivolañe ami’ty tahina’ Iesoà ka, vaho nihahañe.
41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus.
Nienga i fivoriy iereo, niankahake te natao mañeva nisalareñe ho amy tahina’ey.
42 Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
Boak’ andro iereo tañ’ anjomban’ Añahare ao naho nitsatsàk’ akiba nitolom-pañoke vaho nitaroñe te Iesoà i Norizañey.
