Apostlenes-gjerninge 14
1 I byen Ikonium skjedde det samme. Paulus og Barnabas gikk til synagogen og talte til folket med slik kraft at mange, både jøder og de som ikke var jøder, kom til tro.
And it came to pass in Iconium, that they went together into the synagogue of the Jews, and so spoke that a great multitude of the Jews and Greeks believed.
2 Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp innbyggerne i byen som ikke var jøder ved å snakke dårlig om Paulus og Barnabas.
But the unbelieving Jews excited and embittered the minds of the Gentiles against the brethren.
3 Til tross for det stanset de en lenger tid og talte åpent og uten frykt om Herren Jesus, etter som de stolte på at han ville beskytte dem. Herren Jesus ga dem kraft til å gjøre mirakler og tegn som et bevis på at budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse var sant.
Therefore, they continued a long time, and spoke boldly in the Lord, who gave testimony to the word of his grace, by granting signs and wonders to be done by their hands.
4 Folket i byen delte seg i to grupper: Noen holdt med de religiøse lederne, andre holdt med utsendingene.
But the multitude of the city were divided; and some were with the Jews, and some with the apostles.
5 Etter en tid fikk Paulus og Barnabas greie på at jødene sammen med sine ledere, også de som ikke var jøder, hadde blitt enige om å mishandle og steine Paulus og Barnabas. De flyktet derfor til byene Lystra og Derbe i provinsen Lykaonia. Der dro de omkring i hele området
But when there was a violent purpose on the part of the Gentiles and of the Jews, with their rulers, to outrage and to stone them,
being aware of it, they fled to the cities of Lycaonia, Lystra, and Derbe, and to the region round about,
7 og fortalte de glade nyhetene om Jesus.
and there they preached the gospel.
8 Mens Paulus og Barnabas var i Lystra, møtte de en mann som hadde vært handikappet fra fødselen av, og som aldri hadde kunne gå.
And there was a certain man in Lystra, without strength in his feet, who sat, for he was a cripple from his mother’s womb, and had never walked.
9 Mannen satt og lyttet da Paulus talte, og da Paulus så på ha, forsto han at mannen hadde begynt å tro, og at han kunne bli helbredet.
This man heard Paul speak, who, looking earnestly on him, and seeing that he had faith to be saved,
10 Derfor ropte Paulus til ham:”Reis deg opp og stå på beina dine!” Straks hoppet mannen opp og begynte å gå.
said, with a loud voice: Stand erect upon your feet. And he leaped and walked.
11 Da folket så det Paulus hadde gjort, ropte de høyt på sitt eget språk:”Gudene har blitt mennesker og kommet ned til oss!”
When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, and said, in the Lycaonian language: The Gods have come down to us in the likeness of men.
12 De trodde at Barnabas var den greske guden Zevs, og at Paulus var Hermes, etter som det var han som førte ordet.
And they called Barnabas, Jupiter, and Paul, Mercury, for he was the chief speaker.
13 Presten i zevstemplet, som lå i utkanten av byen, kom med okser og blomsterkranser, som han og folket ville ofre til utsendingene foran byens port.
Then the priest of Jupiter, whose temple was before the city, having brought bulls and garlands to the entrance, intended to offer sacrifice, with the multitudes.
14 Men da det gikk opp for Barnabas og Paulus hva som var i ferd med å skje, rev de i stykker kappene sine og rutsjet rett inn i folkemassen og ropte:
But when the apostles, Barnabas and Paul, heard of it, they rent their clothes, and ran in among the multitude, crying out,
15 ”Kjære venner, hva er det dere finner på? Vi er vanlige mennesker akkurat som dere! Vi har kommet til dere for å fortelle de glade nyhetene at dere ikke lenger trenger å vende dere til disse hjelpeløse gudene. I stedet kan dere nå tilbe den Gud som lever, han som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som finnes i tilværelsen.
and saying: Men, why are you doing these things? We also are human beings, with passions like your own, and we preach the gospel to you, that you may turn from these vanities to the living God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all things that are in them;
16 Fram til nå har Gud latt folkene fortsette å be til forskjellige guder.
who, in past generations, permitted all the nations to walk in their own ways;
17 Likevel har Gud gjennom alt det gode han gjør, jevnt og trutt gitt sine bevis på at han er til. Det er han som har gitt dere regn og gode avlinger, slik at dere har fått mat og kunne glede dere.”
and yet he did not leave himself without testimony, doing good, and giving you rain from heaven, and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.
18 Ved å markere dette klarte Paulus og Barnabas i siste sekund å hindre folket fra å ofre til dem.
And with these words they hardly restrained the multitudes from offering sacrifice to them.
19 Litt seinere kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium og klarte å vende folket mot Paulus og Barnabas. Folket steinet Paulus, slik at de trodde han var død. De slepte ham ut av byen.
Then came thither, from Antioch and Iconium, Jews, who persuaded the multitudes; and having stoned Paul, they dragged him out of the city, supposing that he was dead.
20 Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg opp og gikk på nytt inn i byen. Neste dag gikk han videre til byen Derbe sammen med Barnabas.
But while the disciples were standing around him, he arose, and went into the city. And on the next day, he departed with Barnabas to Derbe;
21 Også i Derbe fortalte Paulus og Barnabas de glade nyhetene om Jesus, og mange mennesker begynte å tro. Senere vendte de tilbake til byene Lystra, Ikonium og Antiokia.
and when they had preached the gospel to that city, and had made many disciples, they returned to Lystra, and to Iconium, and to Antioch,
22 Der styrket de disiplene. De oppmuntret dem til å holde fast ved troen til tross for alle forfølgelsene, og sa:”Vi som er Guds folk, får oppleve mange vanskeligheter, men en dag skal vi være med ham i hans nye verden.”
strengthening the souls of the disciples, exhorting them to continue in the faith, and saying, that through many afflictions we mast enter the kingdom of God.
23 Paulus og Barnabas så seg ut ledere for menigheten på hvert sted. De fastet og ba til Herren Jesus at han skulle beskytte dem som nylig hadde begynt å tro på ham.
And when they had appointed elders for them in every church, with prayer and fasting, they commended them to the Lord, on whom they believed.
24 Så reiste Paulus og Barnabas tilbake gjennom provinsene Pisidia og Pamfylia.
And having passed through Pisidia, they came into Pamphylia;
25 De kom til byen Perge på reisen. Der talte de til folket om Jesus. Etter det fortsatte de til havnebyen Attalia.
and when they had preached the word in Perga, they went down to Attalia:
26 De tok en båt over til Antiokia i Syria. Det var i denne byen menigheten hadde overlatt Paulus og Barnabas til Gud og hans beskyttelse. Senere hadde de sendt de to av sted på det oppdraget som nå var avsluttet.
thence they sailed to Antioch, from which place they had been commended to the grace of God, for the work which they had accomplished.
27 Da de hadde kommet, kalte de sammen hele menigheten og fortalte alt Gud hadde satt dem i stand til å utrette, og hvordan han også hadde gitt andre enn jødene sjansen til å tro.
And having come and called together the church, they reported all that God had done with them, and that he had opened the door of faith to the Gentiles.
28 De stanset en ganske lang tid hos de troende i Antiokia.
And they continued a long time with the disciples.
