Apostlenes-gjerninge 13
1 I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og andre som underviste. Det var: Barnabas, Simeon, som også ble kalt”den svarte”, Lukius fra Kyréne, Manaen, som var pleiebror til fyrst Herodes, og Saulus.
Now there were certain prophets and teachers in the church that was at Antioch; Barnabas, and Simeon, who is called Niger, and Lucius of Cyrene, and Manaen, who was brought up with Herod the tetrarch, and Saul.
2 En gang da disse mennene tilba Herren og fastet, sa Guds Hellige Ånd:”Velg ut Barnabas og Saulus til en spesiell oppgave som jeg har valgt dem ut for.”
And while they were ministering to the Lord, and fasting, the Holy Spirit said: Set apart for me Barnabas and Saul, to the work to which I have called them.
3 Da de hadde fastet og bedt ytterligere en gang, la de hendene på de to og sendte dem ut på oppdraget.
Then, after they had fasted and prayed, and laid their hands on them, they sent them away.
4 Etter at Barnabas og Saulus var blitt sendt ut av Guds Hellige Ånd, reiste de ned til Seleukia og seilte over til Kypros.
Therefore, having been sent forth by the Holy Spirit, they went down to Seleucia, and thence sailed to Cyprus.
5 Den første byen de kom til, het Salamis. Der fant de fram til de jødiske synagogene og talte til folket om Jesus. Johannes Markus fulgte med som medarbeider.
And while they were in Salamis, they preached the word of God in the synagogue of the Jews; and they had John as their attendant.
6 De reiste fra by til by på hele øya og talte. Til slutt kom de til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann som het Barjesus. Han påsto at han kunne bringe budskap fra Gud.
And having gone through the island as far as Paphos, they found a certain magician, a Jewish false prophet, whose name was Bar-jesus;
7 Han brukte ofte å besøke den romerske landshøvdingen Sergius Paulus, som var en svært klok og forstandig mann. Landshøvdingen ba nå Barnabas og Saulus hjem til seg, etter som han ville høre budskapet om Jesus.
and he was with the proconsul, Sergius Paulus, who was a man of intelligence. This man called for Barnabas and Saul, and expressed an earnest wish to hear the word of God.
8 Men trollmannen, som også ble kalt Elymas, motarbeidet dette og forsøkte å hindre landshøvdingen fra å tro.
But the magician Elymas (for this is his name, when translated) withstood them, desiring to turn away the proconsul from the faith.
9 Da ble Saulus, som også ble kalt Paulus, fylt av Guds Hellige Ånd. Han satte øynene i trollmannen og sa:
Then Saul, who is also called Paul, filled with the Holy Spirit, and looking earnestly upon him,
10 ”Du djevelens sønn, full av bedrageri og falskhet, en fiende til alt som er godt, vil du aldri slutte med å forvrenge budskapet om Herren Jesus?
said: O full of all deceit and all wickedness, child of the devil, enemy of all righteousness, will you not cease to pervert the right ways of the Lord?
11 Men nå har Herren bestemt at du skal bli straffet. Du skal bli totalt blind en tid.” I samme øyeblikk senket det seg tåke og mørke over trollmannen. Hjelpeløs begynte han å gå omkring og lete etter noen som kunne holde ham i hånden og føre ham fram.
And now, behold, the hand of the Lord is upon you, and you shall be blind, not seeing the sun for a season. And immediately there fell on him a mist and a darkness, and he went about and sought some to lead him by the hand.
12 Da landshøvdingen så det som skjedde, begynte han å tro. Han var helt forundret over det han hadde fått lære om Herren Jesus.
Then the proconsul, seeing what was done, believed, being amazed at the teaching of the Lord.
13 Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia. Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem.
And Paul and his companions put to sea from Paphos, and went to Perga in Pamphylia. But John withdrew from them, and returned to Jerusalem.
14 Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen for å være med på gudstjenesten.
But having passed through from Perga, they came to Antioch in Pisidia; and on the sabbath-day they went into the synagogue, and sat down.
15 Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene, snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa:”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”
After the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying: Brethren, if you have a word of exhortation for the people, speak.
16 Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa:”Israelitter, og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!
Then Paul arose, and waving his hand, said: Men of Israel, and you who fear God, give audience.
17 Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet.
The God of this people chose our fathers, and exalted the people when they sojourned in the land of Egypt, and with an uplifted arm he brought them out from it.
18 I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen.
And for about forty years, he cherished them in the wilderness.
19 Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene.
And when he had destroyed seven nations in the land of Chanaan, he divided their land among them by lot.
20 Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.
And after that he gave them judges, for about four hundred and fifty years, till Samuel the prophet.
21 Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år.
And afterward they asked for a king, and God gave them Saul the son of Kis, a man of the tribe of Benjamin, for forty years.
22 Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham:’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’
And when he had removed him, he raised up David to be their king; to whom he gave this testimony: I have found David the son of Jesse a man after my own heart, who will do all my will.
23 Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.
From the posterity of this man, God, according to his promise, raised up for Israel a Savior, Jesus;
24 Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe.
John having first preached, before his coming, the immersion of repentance to all the people of Israel.
25 Da oppgaven til Johannes nærmet seg slutten, sa han:’Jeg er ikke den personen som Gud har lovet for å frelse dere. Han kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.’
And as John was finishing his course, he said: Who do you suppose that I am? I am not he; but behold, there is coming after me one, the sandals of whose feet I am not worthy to loose.
26 Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle.
Brethren, sons of the family of Abraham, and those among you who fear God, to you is the word of this salvation sent.
27 Folket i Jerusalem og lederne deres forsto ikke hvem Jesus var. De skjønte ikke at han var den som Gud talte om ved profetene, til tross for at de hadde hørt profetene sitt budskap bli lest hver uke på hviledagen. Derfor dømte de ham til døden, og gjennom det som skjedde, ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt.
For those who dwell in Jerusalem, and their rulers, because they did not know him, nor the words of the prophets, which are read every sabbath-day, have fulfilled them in condemning him.
28 Ja, til tross for at de ikke kunne finne noen gyldig grunn til å henrette ham, ba de Pilatus om å drepe ham.
And though they found no cause of death, yet they demanded of Pilate that he should be slain.
29 Da de hadde sluttført alt som står i Skriften når det gjelder Jesu død, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
And when they had fulfilled all that was written of him, they took him down from the tree, and laid him in a sepulcher.
30 Men Gud vakte ham opp fra de døde.
But God raised him from the dead.
31 Jesus viste seg mange ganger i de følgende dagene for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. Det er disse som nå forteller om ham for Israels folk.
And he was seen for many days by those who came up with him from Galilee to Jerusalem, who are his witnesses to the people.
32 Nå har turen kommet til dere. Vi er her for å fortelle de glade nyhetene om at Gud, nettopp i våre dager, har innfridd løftet sitt til forfedrene ved å vekke Jesus opp fra de døde. Det er om ham den andre salmen i Salmenes bok forteller, når den sier:’Du er min sønn. I dag har jeg blitt din Far.’
And we preach to you good news concerning the promise made to our fathers,
that God has fulfilled the same to us, their children, by raising up Jesus, as it is written in the second Psalm: Thou art my Son, this day have I begotten thee.
34 For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde og aldri mer behøve å dø. Det forklarte han med ordene:’Jeg skal innfri mitt Hellige og pålitelige løfte og gi dere alt det gode jeg lovet David.’
But that he raised him from the dead, no more to return to corruption, he has spoken thus: I will give you the sure mercies of David.
35 Det løfte han tenkte på, var dette:’Du skal ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’
For which reason he says also in another Psalm: Thou wilt not suffer thy Holy One to see corruption.
36 Dette løfte handler ikke om David, for da David hadde tjent folket i trå med Guds vilje, døde han, ble begravd, og kroppen hans gikk til grunne.
For David, after serving the purpose of God in his own generation, fell asleep, and was laid with his fathers, and saw corruption.
37 Nei, det handler om en annen, en som Gud vakte opp fra de døde, der kroppen ikke gikk til grunne.
But he whom God raised up did not see corruption.
38 Mine venner, hør etter på det jeg har å si! Det er ved denne mannen, Jesus, som dere kan få tilgivelse for syndene deres.
Be it known to you, therefore, brethren, that through this man is preached to you the remission of sins:
39 Alle som tror på ham, blir skyldfri innfor Gud, noe dere aldri kunne oppnå gjennom det å følge Moseloven.
and by him, every one that believes is justified from all things, from which you could not be justified by the law of Moses.
40 Derfor må dere passe nøye på. Ikke la dere bli rammet av det Gud advarer dere mot ved profetene:
Take heed, therefore, lest that which is spoken in the prophets come upon you:
41 ’Pass nøye på, dere som håner sannheten. Dere vil undre dere og bli til intet. Jeg vil gjøre noe stort i deres tid, noe som dere ikke kommer til å tro den dagen de forteller det for dere.’”
Behold, you despisers, and wonder, and perish. For I work a work in your days, a work which you will not believe, though one fully declare it to you.
42 Da gudstjenesten var over og Paulus og Barnabas dro fra synagogen, ba folket at de måtte komme tilbake neste uke på hviledagen, slik at de kunne få høre mer.
And as they were departing from the synagogue, they were requested to speak these things to them on the next sabbath.
43 Mange jøder, og andre som tilba Israels Gud, passet på å holde seg nær Paulus og Barnabas som talte til dem og oppfordret:”Fortsett å leve fast forankret i Guds godhet og tilgivelse.”
Now, after the congregation was dismissed, many of the Jews and religious proselytes followed Paul and Barnabas, who spoke to them, and persuaded them to continue faithful to the grace of God.
44 På hviledagen en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus.
And on the next sabbath-day, almost the whole city met together to hear the word of God.
45 Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.
But when the Jews saw the multitudes, they were filled with envy, and spoke against those things which were spoken by Paul, contradicting and reviling.
46 Paulus og Barnabas svarte uten å nøle:”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. (aiōnios g166)
But Paul and Barnabas, speaking boldly, said: It was necessary that the word of God should be spoken to you first: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo! we turn to tho Gentiles. (aiōnios g166)
47 Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften:’Jeg har gjort deg til et lys for alle folk, for at du skal frelse alle på hele jorden.’”
For thus has the Lord given us commandment: I have placed thee for a light to the Gentiles, that thou mayest be for salvation to the most distant part of the earth.
48 Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. (aiōnios g166)
When the Gentiles heard this they rejoiced, and glorified the word of the Lord; and as many as were determined to obtain eternal life, believed. (aiōnios g166)
49 De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.
And the word of the Lord was published throughout the whole of that region.
50 Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området.
But the Jews in cited the devout and influential women, and the first men of the city, and raised a persecution against Paul and Barnabas, and expelled them from their borders.
51 Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium.
But they shook off the dust from their feet against them, and went to Iconium.
52 Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.
And the disciples were filled with joy and the Holy Spirit.
