UJobe 29
1 UJobe wasebuya ephakamisa isaga sakhe wathi:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 Kungathi ngabe nginjengenyangeni zamandulo, njengensukwini uNkulunkulu angigcine ngazo,
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 lapho isibane sakhe sakhanya phezu kwekhanda lami; ngahamba emnyameni ngokukhanya kwakhe!
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Njengoba nganginjalo ensukwini zokuvuthwa kwami, lapho iseluleko sikaNkulunkulu sasiphezu kwethente lami,
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 lapho uSomandla wayeseselami, labantwana bami bengiphahlile,
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 lapho ngagezisa izinyathelo zami ngolaza, ledwala langithululela imifula yamafutha!
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 Lapho ngaphuma ngaya esangweni ngidabula umuzi, ngalungisa isihlalo sami emdangeni;
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 amajaha angibona, acatsha; lamaxhegu asukuma ema;
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 iziphathamandla zayekela ukukhuluma, zabeka isandla phezu komlomo wazo;
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 ilizwi labakhulu lacatsha, lolimi lwabo lwanamathela elwangeni lwabo.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Lapho indlebe isizwa yangibusisa, lelihlo libona langifakazela,
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 ngoba ngakhulula umyanga okhalayo, lentandane, longelamsizi.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Isibusiso sobhubhayo sehlele phezu kwami, njalo ngenza inhliziyo yomfelokazi ihlabele ngentokozo.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Ngembatha ukulunga, kwangembesa; isahlulelo sami saba njengesembatho lomqhele.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Ngangingamehlo koyisiphofu, ngangizinyawo kusiqhuli.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 Nganginguyise wabayanga, lendaba engingayaziyo ngayihlolisisa.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Ngasengisephula umhlathi womubi, ngamenza alahle impango emazinyweni akhe.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Ngasengisithi: Ngizaphela lesidleke sami, ngandise insuku njengetshebetshebe.
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Impande zami zinabele emanzini, lamazolo alale ubusuku ogatsheni lwami.
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Udumo lwami lutsha kimi, ledandili lami laguquka esandleni sami.
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 Bangilalela, belindele, bathulela iseluleko sami.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Emva kwelizwi lami kabaphendulanga, lelizwi lami lathontela phezu kwabo.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Bangilindela njengezulu, lomlomo wabo bawukhamisela izulu lokucina.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Lapho ngibahlekela, kabakholwanga, lokukhanya kobuso bami kabakuwiselanga phansi.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Ngakhetha indlela yabo ngahlala ngiyinhloko, ngahlala njengenkosi phakathi kweviyo, njengoduduza abalilayo.
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
