< Amahubo 95 >

1 Wozani sihlabelele ngentokozo kuThixo; kasihlokomeni kamnandi kulo iDwala lokusindiswa kwethu.
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 Kasizeni phambi kwakhe ngokubonga simdumise ngamachacho langengoma.
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 Ngoba uThixo unguNkulunkulu omkhulu, iNkosi enkulu ngaphezu kwabonkulunkulu bonke.
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 Inziki zomhlaba zisezandleni zakhe, leziqongo zezintaba ngezakhe.
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 Ngolwakhe ulwandle ngoba walwenza, lezandla zakhe zawenza umhlaba owomileyo.
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Wozani, kasikhothame simkhonze, kasiguqe phambi kukaThixo uMenzi wethu;
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 ngoba unguNkulunkulu wethu, thina singabantu bedlelo lakhe, umhlambi awunakekelayo. Lamhla, nxa lisizwa ilizwi lakhe,
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 lingazenzi lukhuni inhliziyo zenu njengoba lenzenjalo eMeribha, njengelakwenza ngaleliyana ilanga eMasa enkangala,
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 lapho okhokho benu abangilinga khona bengizama, lanxa babekubonile engakwenzayo.
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Okweminyaka engamatshumi amane ngangisizondele lesosizukulwane; ngathi, “Bangabantu onhliziyo zabo ziyahlanhlatha, njalo kabazazanga izindlela zami.”
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 Ngakho ngamemezela ngesifungo ekuthukutheleni kwami ngathi, “Kabayikungena ekuphumuleni kwami.”
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

< Amahubo 95 >