Psalmorum 74
1 intellectus Asaph ut quid Deus reppulisti in finem iratus est furor tuus super oves pascuae tuae
Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
2 memor esto congregationis tuae quam possedisti ab initio redemisti virgam hereditatis tuae mons Sion in quo habitasti in eo
Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
3 leva manus tuas in superbias eorum in finem quanta malignatus est inimicus in sancto
Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
4 et gloriati sunt qui oderunt te in medio sollemnitatis tuae posuerunt signa sua signa
Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
5 et non cognoverunt sicut in exitu super summum quasi in silva lignorum securibus
Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
6 exciderunt ianuas eius in id ipsum in securi et ascia deiecerunt eam
Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
7 incenderunt igni sanctuarium tuum in terra polluerunt tabernaculum nominis tui
Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
8 dixerunt in corde suo cognatio eorum simul quiescere faciamus omnes dies festos Dei a terra
Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
9 signa nostra non vidimus iam non est propheta et nos non cognoscet amplius
Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
10 usquequo Deus inproperabit inimicus inritat adversarius nomen tuum in finem
Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
11 ut quid avertis manum tuam et dexteram tuam de medio sinu tuo in finem
Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
12 Deus autem rex noster ante saeculum operatus est salutes in medio terrae
Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
13 tu confirmasti in virtute tua mare contribulasti capita draconum in aquis
Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
14 tu confregisti capita draconis dedisti eum escam populis Aethiopum
Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
15 tu disrupisti fontem et torrentes tu siccasti fluvios Aetham;
Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
16 tuus est dies et tua est nox tu fabricatus es auroram et solem
Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
17 tu fecisti omnes terminos terrae aestatem et ver tu plasmasti ea
Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
18 memor esto huius inimicus inproperavit Dominum et populus insipiens incitavit nomen tuum
Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
19 ne tradas bestiis animam confitentem tibi animas pauperum tuorum ne obliviscaris in finem
Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
20 respice in testamentum tuum quia repleti sunt qui obscurati sunt terrae domibus iniquitatum
Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
21 ne avertatur humilis factus confusus pauper et inops laudabunt nomen tuum
Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
22 exsurge Deus iudica causam tuam memor esto inproperiorum tuorum eorum qui ab insipiente sunt tota die
Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
23 ne obliviscaris voces inimicorum tuorum superbia eorum qui te oderunt ascendit semper
Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
