< Proverbiorum 8 >
1 numquid non sapientia clamitat et prudentia dat vocem suam
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 in summis excelsisque verticibus super viam in mediis semitis stans
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 iuxta portas civitatis in ipsis foribus loquitur dicens
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 o viri ad vos clamito et vox mea ad filios hominum
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 intellegite parvuli astutiam et insipientes animadvertite
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 audite quoniam de rebus magnis locutura sum et aperientur labia mea ut recta praedicent
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 veritatem meditabitur guttur meum et labia mea detestabuntur impium
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 iusti sunt omnes sermones mei non est in eis pravum quid neque perversum
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 recti sunt intellegentibus et aequi invenientibus scientiam
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 accipite disciplinam meam et non pecuniam doctrinam magis quam aurum eligite
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 melior est enim sapientia cunctis pretiosissimis et omne desiderabile ei non potest conparari
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 ego sapientia habito in consilio et eruditis intersum cogitationibus
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 timor Domini odit malum arrogantiam et superbiam et viam pravam et os bilingue detestor
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 meum est consilium et aequitas mea prudentia mea est fortitudo
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 per me reges regnant et legum conditores iusta decernunt
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 per me principes imperant et potentes decernunt iustitiam
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 ego diligentes me diligo et qui mane vigilant ad me invenient me
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 mecum sunt divitiae et gloria opes superbae et iustitia
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 melior est fructus meus auro et pretioso lapide et genimina mea argento electo
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 in viis iustitiae ambulo in medio semitarum iudicii
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 ut ditem diligentes me et thesauros eorum repleam
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 Dominus possedit me initium viarum suarum antequam quicquam faceret a principio
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 ab aeterno ordita sum et ex antiquis antequam terra fieret
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 necdum erant abyssi et ego iam concepta eram necdum fontes aquarum eruperant
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 necdum montes gravi mole constiterant ante colles ego parturiebar
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 adhuc terram non fecerat et flumina et cardines orbis terrae
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 quando praeparabat caelos aderam quando certa lege et gyro vallabat abyssos
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 quando aethera firmabat sursum et librabat fontes aquarum
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 quando circumdabat mari terminum suum et legem ponebat aquis ne transirent fines suos quando adpendebat fundamenta terrae
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 cum eo eram cuncta conponens et delectabar per singulos dies ludens coram eo omni tempore
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 ludens in orbe terrarum et deliciae meae esse cum filiis hominum
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 nunc ergo filii audite me beati qui custodiunt vias meas
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 audite disciplinam et estote sapientes et nolite abicere eam
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 beatus homo qui audit me qui vigilat ad fores meas cotidie et observat ad postes ostii mei
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 qui me invenerit inveniet vitam et hauriet salutem a Domino
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 qui autem in me peccaverit laedet animam suam omnes qui me oderunt diligunt mortem
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»