< Lucam 19 >
1 et ingressus perambulabat Hiericho
So kom han til Jeriko, og for fram igjenom byen.
2 et ecce vir nomine Zaccheus et hic erat princeps publicanorum et ipse dives
Der var det ein mann som heitte Sakkæus; han var ein høg tollmann og rik.
3 et quaerebat videre Iesum quis esset et non poterat prae turba quia statura pusillus erat
Han hadde slik hug til å sjå Jesus, kven han var, men kunde ikkje koma til for folkemengdi; for han var liten på vokster.
4 et praecurrens ascendit in arborem sycomorum ut videret illum quia inde erat transiturus
So sprang han i fyrevegen og kleiv upp i eit sykomortre, so han kunde få sjå honom; for der laut han koma framum.
5 et cum venisset ad locum suspiciens Iesus vidit illum et dixit ad eum Zacchee festinans descende quia hodie in domo tua oportet me manere
Då Jesus kom dit, såg han upp og sagde til honom: «Sakkæus, skunda deg og kom ned! I dag lyt eg vera hjå deg.»
6 et festinans descendit et excepit illum gaudens
Då skunda han seg ned, og tok imot Jesus med gleda.
7 et cum viderent omnes murmurabant dicentes quod ad hominem peccatorem devertisset
Alle som såg det, murra og sagde seg imillom: «Han gjeng inn til ein syndig mann og tek herbyrge der.»
8 stans autem Zaccheus dixit ad Dominum ecce dimidium bonorum meorum Domine do pauperibus et si quid aliquem defraudavi reddo quadruplum
Men Sakkæus steig fram og sagde til Herren: «Herre, helvti av alt det eg eig, gjev eg dei fatige, og hev eg truga pengar frå nokon, gjev eg det att firdubbelt.»
9 ait Iesus ad eum quia hodie salus domui huic facta est eo quod et ipse filius sit Abrahae
Og Jesus sagde um honom: «I dag hev det timst dette huset å få frelsa, etter di han og er Abrahams son;
10 venit enim Filius hominis quaerere et salvum facere quod perierat
for Menneskjesonen er komen for å leita etter det som var fortapt, og frelsa det.»
11 haec illis audientibus adiciens dixit parabolam eo quod esset prope Hierusalem et quia existimarent quod confestim regnum Dei manifestaretur
Med dei lydde på det, heldt han ved og fortalde ei likning, av di han var so nær Jerusalem, og dei tenkte at Guds rike skulde koma til synes straks.
12 dixit ergo homo quidam nobilis abiit in regionem longinquam accipere sibi regnum et reverti
Han sagde: «Det var ein gong ein høgætta mann, som for langt burt til eit anna land og vilde få seg kongedøme og so venda heim att.
13 vocatis autem decem servis suis dedit illis decem mnas et ait ad illos negotiamini dum venio
Då kalla han åt seg ti av tenarane sine og gav deim ti pund og sagde: «Driv no handel med dette med eg er burte!»
14 cives autem eius oderant illum et miserunt legationem post illum dicentes nolumus hunc regnare super nos
Men landsmennerne hans hata honom og skikka sendemenner av stad etter honom, som skulde segja: «Me vil ikkje at den mannen skal vera kongen vår!»
15 et factum est ut rediret accepto regno et iussit vocari servos quibus dedit pecuniam ut sciret quantum quisque negotiatus esset
Då han no kom att og hadde fenge kongedømet, sagde han at dei tenarane han hadde gjeve pengarne til, skulde ropast inn til honom, so han kunde få vita kor mykje dei hadde tent.
16 venit autem primus dicens domine mna tua decem mnas adquisivit
Då gjekk den fyrste fram og sagde: «Herre, pundet ditt hev gjeve av seg ti pund.»
17 et ait illi euge bone serve quia in modico fidelis fuisti eris potestatem habens supra decem civitates
«Det var rett, du gode tenar!» svara herren; «for di du hev vore tru med det som lite var, skal du hava velde yver ti byar.»
18 et alter venit dicens domine mna tua fecit quinque mnas
So kom den andre og sagde: «Pundet ditt, herre, hev lagt inn fem pund.
19 et huic ait et tu esto supra quinque civitates
Til honom sagde herren: «Du skal råda yver fem byar.»
20 et alter venit dicens domine ecce mna tua quam habui repositam in sudario
So kom det ein annan og sagde: «Herre, sjå her er pundet ditt! Eg hev havt det liggjande i eit knyte;
21 timui enim te quia homo austeris es tollis quod non posuisti et metis quod non seminasti
for eg var rædd deg, av di du er ein streng mann: du tek inn det du ikkje lagde ut, og haustar det du ikkje sådde.»
22 dicit ei de ore tuo te iudico serve nequam sciebas quod ego austeris homo sum tollens quod non posui et metens quod non seminavi
Då sagde herren: «Etter dine eigne ord dømer eg deg, du låke tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek inn det eg ikkje lagde ut, og haustar det eg ikkje sådde?
23 et quare non dedisti pecuniam meam ad mensam et ego veniens cum usuris utique exegissem illud
Kvi sette du då ikkje pengarne mine i banken? so hadde eg fenge deim att med rentor når eg kom heim!
24 et adstantibus dixit auferte ab illo mnam et date illi qui decem mnas habet
Tak pundet frå honom!» sagde han til deim som stod innmed, og gjev det til den som hev ti pund!»
25 et dixerunt ei domine habet decem mnas
«Herre, han hev då ti pund!» sagde dei.
26 dico autem vobis quia omni habenti dabitur ab eo autem qui non habet et quod habet auferetur ab eo
«Eg segjer dykk at kvar den som hev, skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
27 verumtamen inimicos meos illos qui noluerunt me regnare super se adducite huc et interficite ante me
Men desse uvenerne mine, som ikkje vilde at eg skulde vera kongen deira, deim skal de føra hit og hogga deim ned for augo mine!»»
28 et his dictis praecedebat ascendens in Hierosolyma
Då han hadde sagt det, gjekk han fyre på ferdi upp til Jerusalem.
29 et factum est cum adpropinquasset ad Bethfage et Bethania ad montem qui vocatur Oliveti misit duos discipulos suos
Som han no kom burtimot Betfage og Betania, til det berget dei kallar Oljeberget, sende han tvo av læresveinarne i veg og sagde:
30 dicens ite in castellum quod contra est in quod introeuntes invenietis pullum asinae alligatum cui nemo umquam hominum sedit solvite illum et adducite
«Gakk burt i den grendi som ligg midt imot oss! Når de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det aldri hev sete menneskje på; den skal de løysa og leida hit.
31 et si quis vos interrogaverit quare solvitis sic dicetis ei quia Dominus operam eius desiderat
Og dersom nokon spør dykk kvi de løyser honom, skal de svara so: «Herren treng um honom.»»
32 abierunt autem qui missi erant et invenerunt sicut dixit illis stantem pullum
Dei som var sende, gjekk, og fann det so som han hadde sagt med deim.
33 solventibus autem illis pullum dixerunt domini eius ad illos quid solvitis pullum
Då dei so løyste folen, sagde dei som åtte honom: «Kvi løyser de folen?»
34 at illi dixerunt quia Dominus eum necessarium habet
«Herren treng um honom, » svara dei.
35 et duxerunt illum ad Iesum et iactantes vestimenta sua supra pullum inposuerunt Iesum
So leidde dei folen fram til Jesus, og lagde kjolarne sine på honom, og let Jesus setja seg uppå;
36 eunte autem illo substernebant vestimenta sua in via
og med han for frametter, breidde dei klædi sine under på vegen.
37 et cum adpropinquaret iam ad descensum montis Oliveti coeperunt omnes turbae discentium gaudentes laudare Deum voce magna super omnibus quas viderant virtutibus
Som han no var tett burtmed der det ber ned frå Oljeberget, tok læresveinarne, heile flokken, glade som dei var, til å lova Gud med høg røyst for alle dei underi dei hadde set, og kvad:
38 dicentes benedictus qui venit rex in nomine Domini pax in caelo et gloria in excelsis
«Velsigna vere kongen som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og æra i det høgste!»
39 et quidam Pharisaeorum de turbis dixerunt ad illum magister increpa discipulos tuos
Nokre farisæarar som var med i folkehopen, sagde til han: «Meister, tala til læresveinarne dine!»
40 quibus ipse ait dico vobis quia si hii tacuerint lapides clamabunt
Då svara han: «Eg segjer dykk: Dersom desse tegjer, so skal steinarne ropa.»
41 et ut adpropinquavit videns civitatem flevit super illam dicens
Då han kom næmare og såg byen, gret han yver honom og sagde:
42 quia si cognovisses et tu et quidem in hac die tua quae ad pacem tibi nunc autem abscondita sunt ab oculis tuis
«Hadde du berre visst, um ikkje fyrr enn i dag, kva som tener til di velferd! Men no er det dult for augo dine.
43 quia venient dies in te et circumdabunt te inimici tui vallo et circumdabunt te et coangustabunt te undique
For det skal koma ei tid for deg då fiendarne kastar upp ein voll um deg og kringset deg og trengjer deg frå alle kantar,
44 ad terram prosternent te et filios qui in te sunt et non relinquent in te lapidem super lapidem eo quod non cognoveris tempus visitationis tuae
og støyter deg ned i grunnen, og borni dine med deg, og ikkje let det liggja att stein på stein i deg, for di du ikkje skyna di gjestings tid.»
45 et ingressus in templum coepit eicere vendentes in illo et ementes
Då han kom inn i templet, tok han til å driva ut deim som handla der,
46 dicens illis scriptum est quia domus mea domus orationis est vos autem fecistis illam speluncam latronum
og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal vera eit bønehus, » men de hev gjort det til eit røvarbol.»
47 et erat docens cotidie in templo principes autem sacerdotum et scribae et principes plebis quaerebant illum perdere
Sidan lærde han dagstødt i templet. Øvsteprestarne og dei skriftlærde var trådde etter å få rudt honom or vegen, og so gjorde dei fyrste mennerne i folket,
48 et non inveniebant quid facerent illi omnis enim populus suspensus erat audiens illum
men dei kunde ikkje finna ut korleis dei skulde bera seg åt med det; for heile folket hekk ved honom og lydde på honom.