< Psalmorum 129 >
1 Canticum graduum. Saepe expugnaverunt me a iuventute mea, dicat nunc Israel.
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 Saepe expugnaverunt me a iuventute mea: etenim non potuerunt mihi.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Supra dorsum meum fabricaverunt peccatores: prolongaverunt iniquitatem suam.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 Dominus iustus concidet cervices peccatorum:
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 confundantur et convertantur retrorsum omnes, qui oderunt Sion.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 Fiant sicut foenum tectorum: quod priusquam evellatur, exaruit:
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 De quo non implebit manum suam qui metit, et sinum suum qui manipulos colligit.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Et non dixerunt qui praeteribant: Benedictio Domini super vos: benediximus vobis in nomine Domini.
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!