< Proverbiorum 20 >
1 Luxuriosa res, vinum, et tumultuosa ebrietas: quicumque his delectatur, non erit sapiens.
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
2 Sicut rugitus leonis, ita et terror regis: qui provocat eum, peccat in animam suam.
Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
3 Honor est homini, qui separat se a contentionibus: omnes autem stulti miscentur contumeliis.
Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
4 Propter frigus piger arare noluit: mendicabit ergo aestate, et non dabitur illi.
Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
5 Sicut aqua profunda, sic consilium in corde viri: sed homo sapiens exhauriet illud.
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
6 Multi homines misericordes vocantur: virum autem fidelem quis inveniet?
Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
7 Iustus, qui ambulat in simplicitate sua, beatos post se filios derelinquet.
Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
8 Rex, qui sedet in solio iudicii, dissipat omne malum intuitu suo.
En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
9 Quis potest dicere: Mundum est cor meum, purus sum a peccato?
Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
10 Pondus et pondus, mensura et mensura: utrumque abominabile est apud Deum.
To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
11 Ex studiis suis intelligitur puer, si munda et recta sint opera eius.
Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
12 Aurem audientem, et oculum videntem, Dominus fecit utrumque.
Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
13 Noli diligere somnum, ne te egestas opprimat: aperi oculos tuos, et saturare panibus.
Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
14 Malum est, malum est, dicit omnis emptor: et cum recesserit, tunc gloriabitur.
Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
15 Est aurum, et multitudo gemmarum: vas autem pretiosum labia scientiae.
Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
16 Tolle vestimentum eius, qui fideiussor extitit alieni, et pro extraneis aufer pignus ab eo.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
17 Suavis est homini panis mendacii: et postea implebitur os eius calculo.
Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
18 Cogitationes consiliis roborantur: et gubernaculis tractanda sunt bella.
Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
19 Ei, qui revelat mysteria, et ambulat fraudulenter, et dilatat labia sua, ne commiscearis.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
20 Qui maledicit patri suo, et matri, extinguetur lucerna eius in mediis tenebris.
Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
21 Hereditas, ad quam festinatur in principio, in novissimo benedictione carebit.
En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
22 Ne dicas: Reddam malum: expecta Dominum, et liberabit te.
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
23 Abominatio est apud Dominum pondus et pondus: statera dolosa non est bona.
To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
24 A Domino diriguntur gressus viri: quis autem hominum intelligere potest viam suam?
Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
25 Ruina est homini devotare sanctos, et post vota retractare.
Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
26 Dissipat impios rex sapiens, et incurvat super eos fornicem.
En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
27 Lucerna Domini spiraculum hominis, quae investigat omnia secreta ventris.
Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
28 Misericordia, et veritas custodiunt regem, et roboratur clementia thronus eius.
Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
29 Exultatio iuvenum, fortitudo eorum: et dignitas senum canities.
De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
30 Livor vulneris absterget mala: et plagae in secretioribus ventris.
Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.