Job 20
1 Respondens autem Sophar Naamathites, dixit:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Idcirco cogitationes meae variae succedunt sibi, et mens in diversa rapitur.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Doctrinam, qua me arguis, audiam, et spiritus intelligentiae meae respondebit mihi.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Hoc scio a principio, ex quo positus est homo super terram,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 Quod laus impiorum brevis sit, et gaudium hypocritae ad instar puncti.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Si ascenderit usque ad caelum superbia eius, et caput eius nubes tetigerit:
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 Quasi sterquilinium in fine perdetur: et qui eum viderant, dicent: Ubi est?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Velut somnium avolans non invenietur, transiet sicut visio nocturna.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Oculus, qui eum viderat, non videbit, neque ultra intuebitur eum locus suus.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Filii eius atterentur egestate, et manus illius reddent ei dolorem suum.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Ossa eius implebuntur vitiis adolescentiae eius, et cum eo in pulvere dormient.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Cum enim dulce fuerit in ore eius malum, abscondet illud sub lingua sua.
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 Parcet illi, et non derelinquet illud, et celabit in gutture suo.
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 Panis eius in utero illius vertetur in fel aspidum intrinsecus.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Divitias, quas devoravit, evomet, et de ventre illius extrahet eas Deus.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Caput aspidum suget, et occidet eum lingua viperae.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 (Non videat rivulos fluminis, torrentes mellis, et butyri.)
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Luet quae fecit omnia, nec tamen consumetur: iuxta multitudinem adinventionum suarum, sic et sustinebit.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Quoniam confringens nudavit pauperes: domum rapuit, et non aedificavit eam.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Nec est satiatus venter eius: et cum habuerit quae concupierat, possidere non poterit.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Non remansit de cibo eius, et propterea nihil permanebit de bonis eius.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Cum satiatus fuerit, arctabitur, aestuabit, et omnis dolor irruet super eum.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Utinam impleatur venter eius, ut emittat in eum iram furoris sui, et pluat super illum bellum suum.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 Fugiet arma ferrea, et irruet in arcum aereum.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Gladius eductus, et egrediens de vagina sua, et fulgurans in amaritudine sua: vadent, et venient super eum horribiles.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Omnes tenebrae absconditae sunt in occultis eius: devorabit eum ignis, qui non succenditur, affligetur relictus in tabernaculo suo.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Revelabunt caeli iniquitatem eius, et terra consurget adversus eum.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 Apertum erit germen domus illius, detrahetur in die furoris Dei.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Haec est pars hominis impii a Deo, et hereditas verborum eius a Domino.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
