Job 18
1 Respondens autem Baldad Suhites, dixit:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Usque ad quem finem verba iactabitis? intelligite prius, et sic loquamur.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Quare reputati sumus ut iumenta, et sorduimus coram vobis?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Qui perdis animam tuam in furore tuo, numquid propter te derelinquetur terra, et transferentur rupes de loco suo?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Nonne lux impii extinguetur, nec splendebit flamma ignis eius?
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Lux obtenebrescet in tabernaculo illius, et lucerna, quae super eum est, extinguetur.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Arctabuntur gressus virtutis eius, et praecipitabit eum consilium suum.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 Immisit enim in rete pedes suos, et in maculis eius ambulat.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Tenebitur planta illius laqueo, et exardescet contra eum sitis.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Abscondita est in terra pedica eius, et decipula illius super semitam.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Undique terrebunt eum formidines, et involvent pedes eius.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Attenuetur fame robur eius, et inedia invadat costas illius.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Devoret pulchritudinem cutis eius, consumat brachia illius primogenita mors.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Avellatur de tabernaculo suo fiducia eius, et calcet super eum, quasi rex, interitus.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Habitent in tabernaculo illius socii eius, qui non est, aspergatur in tabernaculo eius sulphur.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Deorsum radices eius siccentur, sursum autem atteratur messis eius.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Memoria illius pereat de terra, et non celebretur nomen eius in plateis.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Expellet eum de luce in tenebras, et de orbe transferet eum.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Non erit semen eius, neque progenies in populo suo, nec ullae reliquiae in regionibus eius.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 In die eius stupebunt novissimi, et primos invadet horror.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Haec sunt ergo tabernacula iniqui, et iste locus eius, qui ignorat Deum.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
