Psalmorum 11

1 In finem. Psalmus David. In Domino confido; quomodo dicitis animæ meæ: Transmigra in montem sicut passer?

Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

2 Quoniam ecce peccatores intenderunt arcum; paraverunt sagittas suas in pharetra, ut sagittent in obscuro rectos corde:

For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

3 quoniam quæ perfecisti destruxerunt; justus autem, quid fecit?

Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

4 Dominus in templo sancto suo; Dominus in cælo sedes ejus. Oculi ejus in pauperem respiciunt; palpebræ ejus interrogant filios hominum.

Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

5 Dominus interrogat justum et impium; qui autem diligit iniquitatem, odit animam suam.

Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

6 Pluet super peccatores laqueos; ignis et sulphur, et spiritus procellarum, pars calicis eorum.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

7 Quoniam justus Dominus, et justitias dilexit: æquitatem vidit vultus ejus.

For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.