Psalmorum 10
1 Ut quid, Domine, recessisti longe; despicis in opportunitatibus, in tribulatione?
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2 Dum superbit impius, incenditur pauper: comprehenduntur in consiliis quibus cogitant.
Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3 Quoniam laudatur peccator in desideriis animæ suæ, et iniquus benedicitur.
For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4 Exacerbavit Dominum peccator: secundum multitudinem iræ suæ, non quæret.
Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5 Non est Deus in conspectu ejus; inquinatæ sunt viæ illius in omni tempore. Auferuntur judicia tua a facie ejus; omnium inimicorum suorum dominabitur.
Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6 Dixit enim in corde suo: Non movebor a generatione in generationem, sine malo.
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7 Cujus maledictione os plenum est, et amaritudine, et dolo; sub lingua ejus labor et dolor.
Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8 Sedet in insidiis cum divitibus in occultis, ut interficiat innocentem.
Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9 Oculi ejus in pauperem respiciunt; insidiatur in abscondito, quasi leo in spelunca sua. Insidiatur ut rapiat pauperem; rapere pauperem dum attrahit eum.
Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10 In laqueo suo humiliabit eum; inclinabit se, et cadet cum dominatus fuerit pauperum.
Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11 Dixit enim in corde suo: Oblitus est Deus; avertit faciem suam, ne videat in finem.
Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12 Exsurge, Domine Deus, exaltetur manus tua; ne obliviscaris pauperum.
Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13 Propter quid irritavit impius Deum? dixit enim in corde suo: Non requiret.
Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14 Vides, quoniam tu laborem et dolorem consideras, ut tradas eos in manus tuas. Tibi derelictus est pauper; orphano tu eris adjutor.
Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15 Contere brachium peccatoris et maligni; quæretur peccatum illius, et non invenietur.
Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
16 Dominus regnabit in æternum, et in sæculum sæculi; peribitis, gentes, de terra illius.
Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
17 Desiderium pauperum exaudivit Dominus; præparationem cordis eorum audivit auris tua:
De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
18 judicare pupillo et humili, ut non apponat ultra magnificare se homo super terram.
for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
