Ecclesiastes 10
1 Muscæ morientes perdunt suavitatem unguenti. Pretiosior est sapientia et gloria, parva et ad tempus stultitia.
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 Cor sapientis in dextera eius, et cor stulti in sinistra illius.
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3 Sed et in via stultus ambulans, cum ipse insipiens sit, omnes stultos æstimat.
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 Si spiritus potestatem habentis ascenderit super te, locum tuum ne demiseris: quia curatio faciet cessare peccata maxima.
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 Est malum quod vidi sub sole, quasi per errorem egrediens a facie principis:
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 positum stultum in dignitate sublimi, et divites sedere deorsum.
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 Vidi servos in equis: et principes ambulantes super terram quasi servos.
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 Qui fodit foveam, incidet in eam: et qui dissipat sepem, mordebit eum coluber.
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 Qui transfert lapides, affligetur in eis: et qui scindit ligna, vulnerabitur ab eis.
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 Si retusum fuerit ferrum, et hoc non ut prius, sed hebetatum fuerit multo labore, exacuetur, et post industriam sequetur sapientia.
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 Si mordeat serpens in silentio, nihil eo minus habet qui occulte detrahit.
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12 Verba oris sapientis gratia: et labia insipientis præcipitabunt eum:
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 Initium verborum eius stultitia, et novissimum oris illius error pessimus.
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 Stultus verba multiplicat. Ignorat homo quid ante se fuerit: et quid post se futurum sit, quis ei poterit indicare?
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 Labor stultorum affliget eos, qui nesciunt in urbem pergere.
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 Væ tibi terra, cuius rex puer est, et cuius principes mane comedunt.
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 Beata terra, cuius rex nobilis est, et cuius principes vescuntur in tempore suo ad reficiendum, et non ad luxuriam.
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 In pigritiis humiliabitur contignatio, et in infirmitate manuum perstillabit domus.
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 In risum faciunt panem, et vinum ut epulentur viventes: et pecuniæ obediunt omnia.
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20 In cogitatione tua regi ne detrahas, et in secreto cubiculi tui ne maledixeris diviti: quia et aves cæli portabunt vocem tuam, et qui habet pennas annunciabit sententiam.
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
