< زەبوورەکان 67 >

بۆ سەرۆکی کۆمەڵی مۆسیقاژەنان، بە ئامێرە ژێدارەکان، زەبوورێک، گۆرانییەک. با خودا لەگەڵمان میهرەبان بێت و بەرەکەتدارمان بکات، ڕوخساری خۆیمان بەسەردا بدرەوشێنێتەوە، 1
Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang. Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, (sela)
تاکو ڕێگات لەسەر زەوی زانراو بێت، ڕزگاریت لەناو هەموو نەتەوەکان. 2
forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.
ئەی خودایە، با گەلان ستایشت بکەن، با هەموو گەلان ستایشت بکەن. 3
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
با نەتەوەکان دڵخۆش بن و گۆرانی شادی بڵێن، چونکە بە ڕێکی حوکمی خەڵک دەکەیت و ڕێنمایی نەتەوەکانی سەر زەوی دەکەیت. 4
Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. (Sela)
ئەی خودایە، با گەلان ستایشت بکەن، با هەموو گەلان ستایشت بکەن. 5
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
ئینجا زەوی بەروبوومی دەدات، خودا، خودای من، بەرەکەتدارمان دەکات. 6
Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.
خودا بەرەکەتدارمان دەکات، سەرتاسەری زەوی لێی دەترسن. 7
Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.

< زەبوورەکان 67 >