< پەندەکانی سلێمان 1 >
پەندەکانی سلێمانی کوڕی داود، پاشای ئیسرائیل، | 1 |
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
بۆ زانینی دانایی و تەمبێکردن، بۆ پەیبردن بە وشەکانی تێگەیشتن، | 2 |
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
بۆ وەرگرتنی تەمبێکردن و وریایی، ڕاستودروستی و دادپەروەری و ڕاستەڕێیی، | 3 |
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
بۆ بەخشینی ژیری بە ساویلکە، بە لاویش زانیاری و سەلیقە، | 4 |
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
(دانا گوێی لێ دەگرێت و فێربوونی زیاد دەبێت، تێگەیشتووش ڕاوێژی باشی دەست دەکەوێت،) | 5 |
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
بۆ تێگەیشتنی پەند و نموونە، قسەی دانایان و مەتەڵەکانیان. | 6 |
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
لەخواترسی سەرەتای زانیارییە، بەڵام گێلەکان سووکایەتی بە دانایی و تەمبێکردن دەکەن. | 7 |
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
ڕۆڵە، گوێ لە تەمبێکردنی باوکت بگرە و فێرکردنی دایکت پشتگوێ مەخە، | 8 |
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
چونکە تاجەگوڵینەی نیعمەتن بۆ سەرت، گەردانەن بۆ ملت. | 9 |
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
ڕۆڵە، ئەگەر گوناهباران فریویان دایت، ڕازی مەبە. | 10 |
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
ئەگەر گوتیان: «لەگەڵمان وەرە، بۆسە بۆ خوێنڕشتن بنێینەوە، بەبێ هۆ بۆ بێتاوانێک خۆمان مات بکەین، | 11 |
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
وەک جیهانی مردووان بە زیندووێتی هەڵیانلووشین و بە ساغی وەک ئەوانەی لە گۆڕ دەنرێن. (Sheol ) | 12 |
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol )
هەموو گەنجینەیەکی بەهادار دەدۆزینەوە و ماڵمان پڕ دەکەین لە دەستکەوت. | 13 |
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
پشکی خۆت هەڵبدە ناومان، بە هەموومان یەک کیسەمان دەبێت.» | 14 |
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
ڕۆڵە، لەگەڵیان بە ڕێگادا مەڕۆ، پێیەکانت قەدەغە بکە لە ڕێڕەوەکانیان، | 15 |
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
چونکە پێیەکانیان بەرەو خراپە ڕادەکەن، بۆ خوێنڕشتن پەلە دەکەن. | 16 |
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
بێ سوودە دانانەوەی تۆڕ لەبەرچاوی هەموو باڵدارێک. | 17 |
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
بۆ خوێنی خۆیان بۆسەیان ناوەتەوە، خۆیان تەنها بۆ گیانی خۆیان ماتداوە. | 18 |
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
ئاوایە ڕێچکەی هەموو ئەوانەی بەدوای دەستکەوتی ناڕەواوەن، سەری خاوەنی دەخوات. | 19 |
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
دانایی لە کۆڵان هاوار دەکات، لە گۆڕەپانەکان دەنگ بەرز دەکاتەوە، | 20 |
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
لە شەقامە قەرەباڵغەکاندا بانگ دەکات، لە دەروازەی شارەکاندا قسەی خۆی دەکات: | 21 |
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
«هەتا کەی ئەی ساویلکەکان حەز لە ساویلکەیی دەکەن؟ هەتا کەی گاڵتەجاڕان بە گاڵتەکردن دڵخۆش دەبن، گێلەکانیش ڕقیان لە زانیاری دەبێتەوە؟ | 22 |
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
بگەڕێنەوە کاتێک سەرزەنشتتان دەکەم! ئینجا ڕۆحی خۆمتان بەسەردا دەڕێژم، وشەکانی خۆمتان پێ دەناسێنم. | 23 |
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
بەڵام بانگهێشتم کردن، ڕەتتان کردەوە، دەستم درێژکرد، کەس گوێی پێنەدا، | 24 |
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
هەموو ڕاوێژێکی منتان پشتگوێ خست، سەرزەنشتی منتان وەرنەگرت، | 25 |
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
جا منیش لە کارەساتتان پێدەکەنم. گاڵتە دەکەم کە ترستان لێ نیشت، | 26 |
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
کە ترستان وەک گەردەلوول لێ نیشت و وێرانیتان وەک ڕەشەبا هاتە سەر و تەنگانە و ناخۆشی بەسەرتانی دادا. | 27 |
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
«ئینجا بانگم دەکەن، بەڵام من وەڵام نادەمەوە، بە پەرۆشییەوە بەدوامدا دەگەڕێن بەڵام نامدۆزنەوە. | 28 |
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
لەبەر ئەوەی ڕقیان لە زانیاری بووەوە، لەخواترسییان هەڵنەبژارد، | 29 |
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
لەبەر ئەوەی ڕاوێژی منیان وەرنەگرت، بە سووکییەوە تەماشای هەموو سەرزەنشتەکانی منیان کرد، | 30 |
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
بۆیە لە بەرهەمی ڕێگای خۆیان دەخۆن، لە بەری پیلانەکانیان تێر دەبن، | 31 |
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
چونکە هەڵگەڕانەوەی ساویلکەکان دەیانکوژێت، بێباکی گێلەکان لەناویان دەبات. | 32 |
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
بەڵام ئەوەی گوێ لە من بگرێت بە ئاسوودەیی نیشتەجێ دەبێت، لە ترسی خراپە دەحەسێتەوە.» | 33 |
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.