< Salmi 73 >
1 Salmo di Asaf. Certo, Iddio è buono verso Israele, verso quelli che son puri di cuore.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 Ma, quant’è a me, quasi inciamparono i miei piedi; poco mancò che i miei passi non sdrucciolassero.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 Poiché io portavo invidia agli orgogliosi, vedendo la prosperità degli empi.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 Poiché per loro non vi son dolori, il loro corpo è sano e pingue.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 Non sono travagliati come gli altri mortali, né son colpiti come gli altri uomini.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Perciò la superbia li cinge a guisa di collana, la violenza li cuopre a guisa di vestito.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Dal loro cuore insensibile esce l’iniquità; le immaginazioni del cuor loro traboccano.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 Sbeffeggiano e malvagiamente ragionan d’opprimere; parlano altezzosamente.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 Metton la loro bocca nel cielo, e la loro lingua passeggia per la terra.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Perciò il popolo si volge dalla loro parte, e beve copiosamente alla loro sorgente,
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 e dice: Com’è possibile che Dio sappia ogni cosa, che vi sia conoscenza nell’Altissimo?
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Ecco, costoro sono empi: eppure, tranquilli sempre, essi accrescono i loro averi.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Invano dunque ho purificato il mio cuore, e ho lavato le mie mani nell’innocenza!
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 Poiché son percosso ogni giorno, e il mio castigo si rinnova ogni mattina.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 Se avessi detto: Parlerò a quel modo, ecco, sarei stato infedele alla schiatta de’ tuoi figliuoli.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 Ho voluto riflettere per intender questo, ma la cosa mi è parsa molto ardua,
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 finché non sono entrato nel santuario di Dio, e non ho considerata la fine di costoro.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Certo, tu li metti in luoghi sdrucciolevoli, tu li fai cadere in rovina.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 Come sono stati distrutti in un momento, portati via, consumati per casi spaventevoli!
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 Come avviene d’un sogno quand’uno si sveglia, così tu, o Signore, quando ti desterai, sprezzerai la loro vana apparenza.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 Quando il mio cuore s’inacerbiva ed io mi sentivo trafitto internamente,
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 ero insensato e senza conoscimento; io ero verso di te come una bestia.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Ma pure, io resto del continuo con te; tu m’hai preso per la man destra;
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 tu mi condurrai col tuo consiglio, e poi mi riceverai in gloria.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Chi ho io in cielo fuori di te? E sulla terra non desidero che te.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 La mia carne e il mio cuore posson venir meno, ma Dio è la ròcca del mio cuore e la mia parte in eterno.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 Poiché, ecco, quelli che s’allontanan da te periranno; tu distruggi chiunque, fornicando, ti abbandona.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 Ma quanto a me, il mio bene è d’accostarmi a Dio; io ho fatto del Signore, dell’Eterno, il mio rifugio, per raccontare, o Dio, tutte le opere tue.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.