< Salmi 71 >
1 In te, o Eterno, io mi confido, fa’ ch’io non sia giammai confuso.
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 Per la tua giustizia, liberami, fammi scampare! Inchina a me il tuo orecchio, e salvami!
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Siimi una ròcca, una dimora ove io possa sempre rifugiarmi! Tu hai prescritto ch’io sia salvato, perché sei la mia rupe e la mia fortezza.
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 O mio Dio, liberami dalla man dell’empio dalla man del perverso e del violento!
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 Poiché tu sei la mia speranza, o Signore, o Eterno, la mia fiducia fin dalla mia fanciullezza.
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 Tu sei stato il mio sostegno fin dal seno materno, sei tu che m’hai tratto dalle viscere di mia madre; tu sei del continuo l’oggetto della mia lode.
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 Io son per molti come un prodigio, ma tu sei il mio forte ricetto.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 Sia la mia bocca ripiena della tua lode, e celebri ogni giorno la tua gloria!
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Non rigettarmi al tempo della vecchiezza, non abbandonarmi quando le mie forze declinano.
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 Perché i miei nemici parlan di me, e quelli che spiano l’anima mia cospirano assieme,
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 dicendo: Iddio l’ha abbandonato; inseguitelo e prendetelo, perché non c’è alcuno che lo liberi.
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 O Dio, non allontanarti da me, mio Dio, affrettati in mio aiuto!
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 Sian confusi, siano consumati gli avversari dell’anima mia, sian coperti d’onta e di vituperio quelli che cercano il mio male!
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 Ma io spererò del continuo, e a tutte le tue lodi ne aggiungerò delle altre.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 La mia bocca racconterà tuttodì la tua giustizia e le tue liberazioni, perché non ne conosco il numero.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 Io mi farò innanzi a dir de’ potenti atti del Signore, dell’Eterno; ricorderò la tua giustizia, la tua soltanto.
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 O Dio, tu m’hai ammaestrato dalla mia fanciullezza, ed io, fino ad ora, ho annunziato le tue maraviglie.
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 Ed anche quando sia giunto alla vecchiaia ed alla canizie, o Dio, non abbandonarmi, finché non abbia fatto conoscere il tuo braccio a questa generazione, e la tua potenza a quelli che verranno.
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 Anche la tua giustizia, o Dio, è eccelsa; tu hai fatto cose grandi; o Dio, chi è pari a te?
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Tu, che ci hai fatto veder molte e gravi distrette, ci darai di nuovo la vita e ci trarrai di nuovo dagli abissi della terra;
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 tu accrescerai la mia grandezza, e ti volgerai di nuovo a me per consolarmi.
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 Io altresì ti celebrerò col saltèro, celebrerò la tua verità, o mio Dio! A te salmeggerò con la cetra, o Santo d’Israele!
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 Le mie labbra giubileranno, quando salmeggerò a te e l’anima mia pure, che tu hai riscattata.
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 Anche la mia lingua parlerà tuttodì della tua giustizia, perché sono stati svergognati, sono stati confusi quelli che cercavano il mio male.
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.