Salmi 129

1 Canto dei pellegrinaggi. Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza! Lo dica pure Israele:

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 Molte volte m’hanno oppresso dalla mia giovinezza; eppure, non hanno potuto vincermi.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Degli aratori hanno arato sul mio dorso, v’hanno tracciato i loro lunghi solchi.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 L’Eterno è giusto; egli ha tagliato le funi degli empi.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 Siano confusi e voltin le spalle tutti quelli che odiano Sion!

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 Siano come l’erba dei tetti, che secca prima di crescere!

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Non se n’empie la mano il mietitore, né le braccia chi lega i covoni;

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 e i passanti non dicono: La benedizione dell’Eterno sia sopra voi; noi vi benediciamo nel nome dell’Eterno!

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!