< Salmi 130 >

1 Canto dei pellegrinaggi. O Eterno, io grido a te da luoghi profondi!
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2 Signore, ascolta il mio grido; siano le tue orecchie attente alla voce delle mie supplicazioni!
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
3 O Eterno, se tu poni mente alle iniquità, Signore, chi potrà reggere?
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
4 Ma presso te v’è perdono affinché tu sia temuto.
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
5 Io aspetto l’Eterno, l’anima mia l’aspetta, ed io spero nella sua parola.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6 L’anima mia anela al Signore più che le guardie non anelino al mattino, più che le guardie al mattino.
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7 O Israele, spera nell’Eterno, poiché presso l’Eterno è benignità e presso di lui è abbondanza di redenzione.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
8 Ed egli redimerà Israele da tutte le sue iniquità.
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

< Salmi 130 >