Ecclesiaste 7

1 Una buona reputazione val meglio dell’olio odorifero; e il giorno della morte, meglio del giorno della nascita.

Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

2 E’ meglio andare in una casa di duolo, che andare in una casa di convito; poiché là è la fine d’ogni uomo, e colui che vive vi porrà mente.

Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

3 La tristezza val meglio del riso; poiché quando il viso è mesto, il cuore diventa migliore.

Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

4 Il cuore del savio è nella casa del duolo; ma il cuore degli stolti è nella casa della gioia.

De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

5 Meglio vale udire la riprensione del savio, che udire la canzone degli stolti.

Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

6 Poiché qual è lo scoppiettio de’ pruni sotto una pentola, tal è il riso dello stolto. Anche questo è vanità.

for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

7 Certo, l’oppressione rende insensato il savio, e il dono fa perdere il senno.

For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

8 Meglio vale la fine d’una cosa, che il suo principio; e lo spirito paziente val meglio dello spirito altero.

Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

9 Non t’affrettare a irritarti nello spirito tuo, perché l’irritazione riposa in seno agli stolti.

Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

10 Non dire: “Come mai i giorni di prima eran migliori di questi?” poiché non è per sapienza che tu chiederesti questo.

Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

11 La sapienza è buona quanto un’eredità, e anche di più, per quelli che vedono il sole.

Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

12 Poiché la sapienza offre un riparo, come l’offre il danaro; ma l’eccellenza della scienza sta in questo, che la sapienza fa vivere quelli che la possiedono.

for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

13 Considera l’opera di Dio; chi potrà raddrizzare ciò che egli ha ricurvo?

Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

14 Nel giorno della prosperità godi del bene, e nel giorno dell’avversità rifletti. Dio ha fatto l’uno come l’altro, affinché l’uomo non scopra nulla di ciò che sarà dopo di lui.

På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.

15 Io ho veduto tutto questo nei giorni della mia vanità. V’è tal giusto che perisce per la sua giustizia, e v’è tal empio che prolunga la sua vita con la sua malvagità.

Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

16 Non esser troppo giusto, e non ti far savio oltremisura; perché ti distruggeresti?

Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?

17 Non esser troppo empio, né essere stolto; perché morresti tu prima del tempo?

Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

18 E’ bene che tu t’attenga fermamente a questo, e che tu non ritragga la mano da quello; poiché chi teme Iddio evita tutte queste cose.

Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

19 La sapienza dà al savio più forza che non facciano dieci capi in una città.

Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

20 Certo, non v’è sulla terra alcun uomo giusto che faccia il bene e non pecchi mai.

for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

21 Non porre dunque mente a tutte le parole che si dicono, per non sentirti maledire dal tuo servo;

Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

22 poiché il tuo cuore sa che sovente anche tu hai maledetto altri.

For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

23 Io ho esaminato tutto questo con sapienza. Ho detto: “Voglio acquistare sapienza”; ma la sapienza è rimasta lungi da me.

Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

24 Una cosa ch’è tanto lontana e tanto profonda chi la potrà trovare?

Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

25 Io mi sono applicato nel cuor mio a riflettere, a investigare, a cercare la sapienza e la ragion delle cose, e a riconoscere che l’empietà è una follia e la stoltezza una pazzia;

Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

26 e ho trovato una cosa più amara della morte: la donna ch’è tutta tranelli, il cui cuore non è altro che reti, e le cui mani sono catene; colui ch’è gradito a Dio le sfugge, ma il peccatore riman preso da lei.

Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

27 Ecco, questo ho trovato, dice l’Ecclesiaste, dopo aver esaminato le cose una ad una per afferrarne la ragione;

Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

28 ecco quello che l’anima mia cerca ancora, senza ch’io l’abbia trovato: un uomo fra mille, l’ho trovato, ma una donna fra tutte, non l’ho trovata.

Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

29 Questo soltanto ho trovato: che Dio ha fatto l’uomo retto, ma gli uomini hanno cercato molti sotterfugi.

Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.