< Abụ Ọma 135 >

1 Toonu Onyenwe anyị. Toonu aha Onyenwe anyị, toonu ya, unu ndị ohu Onyenwe anyị niile,
Halleluja! Lova Herrens namn, lova, de Herrens tenarar,
2 unu ndị na-eje ozi nʼime ụlọ Onyenwe anyị, nʼime ogige ụlọ Chineke anyị.
de som stend i Herrens hus, i fyregardarne til vår Guds hus!
3 Toonu Onyenwe anyị, nʼihi na Onyenwe anyị dị mma; bụkuo aha ya abụ otuto, nʼihi na ọ bụ ihe ziri ezi.
Lova Herren, for Herren er god! Syng lov for hans namn, for det er yndelegt.
4 Nʼihi na Onyenwe anyị ahọpụtala Jekọb nye onwe ya, ọ họpụtala Izrel ka ọ bụrụ ihe oke ọnụahịa nke aka ya.
For Jakob hev Herren valt seg ut, Israel til sin eigedom.
5 Amaara m na Onyenwe anyị dị ukwuu, na Onyenwe anyị dị ukwuu karịa chi niile.
For eg veit at Herren er stor, og vår Herre er meir enn alle gudar.
6 Onyenwe anyị na-eme ihe ọbụla masịrị ya nʼeluigwe na elu ụwa na nʼoke osimiri na nʼime ogbu mmiri niile.
Herren gjer alt det han vil i himmelen og på jordi, i havi og i alle djup,
7 Ọ bụ ya na-eme ka igwe ojii na-apụta site nʼakụkụ niile nke ụwa. Ọ bụkwa ya na-ezite amụma nke na-eweta mmiri ozuzo. Ọ na-ewepụtakwa ifufe site nʼụlọ ifufe ya niile.
han som let eim stiga upp frå enden av jordi, gjer eldingar til regn, som fører ut or sine gøymslor vind,
8 O tigburu ụmụ niile e buru ụzọ mụọ nʼala Ijipt, ụmụ mmadụ buru ụzọ mụọ na ụmụ anụ ụlọ e buru ụzọ mụọ.
han som slo dei fyrstefødde i Egyptarland både av folk og fe,
9 O zipụrụ ihe ịrịbama ya dị iche iche na ọrụ ebube ya niile nʼetiti unu, o Ijipt, megide Fero na ndị niile na-ejere ya ozi.
som sende teikn og under midt i deg, Egyptarland, mot Farao og alle hans tenarar.
10 O tigburu ọtụtụ mba dị ukwuu nʼọnụọgụgụ, tigbukwaa ndị eze ha, ndị dị ike nʼagha.
Han som slo mange heidningefolk og drap megtige kongar,
11 Ụfọdụ nʼime ha bụ Saịhọn, eze ndị Amọrait, na Ọg eze Bashan, na ndị eze niile dị na Kenan.
Sihon, amoritarkongen, og Basans konge Og, og alle Kana’ans kongerike,
12 O weere ala ndị obodo ahụ niile nye ndị ya, nye ya ụmụ Izrel dịka ihe nketa ha.
og gav deira land til arv, til arv for Israel, sitt folk.
13 O Onyenwe anyị, aha gị na-adịgide ruo mgbe ebighị ebi a maara aha gị ruo ọgbọ niile.
Herre, ditt namn varer æveleg, Herre, ditt minne frå ætt til ætt.
14 Nʼihi na Onyenwe anyị ga-ekpepụta ndị ya. Ọ ga-enwekwa ọmịiko nʼahụ ndị ohu ya.
For Herren skal døma sitt folk og ynkast yver sine tenarar.
15 Chi ndị mba ọzọ bụ arụsị e jiri aka kpụọ, nke e ji ọlaọcha na ọlaedo kpụọ.
Heidninge-avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
16 Ha nwere ọnụ ma ha adịghị ekwu okwu, ha nwere anya ma ha adịghị ahụ ụzọ.
Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje,
17 Ha nwere ntị ma ha adịghị anụ ihe, ọ dịkwaghị nkuume dị nʼime ọnụ ha.
dei hev øyro, men høyrer ikkje, og ingen ande er i deira munn.
18 Ndị na-eme ha ga-adị ka ha. Ọ bụkwa otu a ka ndị na-atụkwasị ha obi ga-adị.
Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
19 Ndị Izrel, toonu Onyenwe anyị. Unu ndị ụlọ Erọn, toonu Onyenwe anyị.
Israels hus, lova Herren! Arons hus, lova Herren!
20 Unu ndị ụlọ Livayị, toonu Onyenwe anyị; unu ndị na-atụ egwu ya, toonu Onyenwe anyị.
Levis hus, lova Herren! De som ottast Herren, lova Herren!
21 Ka otuto dịrị Onyenwe anyị site na Zayọn, nye onye ahụ na-ebi na Jerusalem. Toonu Onyenwe anyị.
Lova vere Herren frå Sion, han som bur i Jerusalem! Halleluja!

< Abụ Ọma 135 >