Abụ Ọma 119
1 Ndị a gọziri agọzi ka ha bụ, bụ ndị ụzọ ha na-enweghị ihe ịta ụta ọbụla, ndị na-ejegharị dịka iwu Onyenwe anyị si dị.
Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
2 Ndị a gọziri agọzi ka ha bụ, bụ ndị na-edebe ụkpụrụ ya ma jirikwa obi ha niile na-achọsi ya ike.
Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
3 Ha adịghị eme ihe ọjọọ ọbụla; ha na-ejegharị nʼụzọ ya niile.
dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
4 I doola ụkpụrụ ndị a ga-erubekwara isi.
Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
5 Ọ ga-adị m mma ma ọ bụrụ na m anọgidesie ike na-erube isi nye iwu gị niile!
Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
6 Mgbe ahụ, ihere agaghị eme m mgbe m tulere uche nʼiwu gị niile.
Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
7 Aga m eji obi ziri ezi too gị dịka m na-amụ ihe banyere iwu gị ziri ezi.
Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
8 Aga m erubere iwu gị niile isi; biko ahapụkwala m.
Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
9 Olee ụzọ nwa okorobịa ga-esi bie ndụ dị nsọ? Ọ bụ site nʼibi ndụ dịka okwu gị si dị.
Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
10 Eji m obi m niile na-achọsi gị ike. Ekwela ka m kpafuo site nʼihe niile i nyere nʼiwu.
Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
11 Ezoola m okwu gị niile nʼobi m, igbochi m imehie imegide gị.
I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
12 Otuto dịrị gị, o Onyenwe anyị; kuziere m iwu gị niile.
Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
13 Aga m eji egbugbere ọnụ m gụgharịa iwu niile nke si nʼọnụ gị.
Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
14 Ana m aṅụrị ọṅụ nʼịgbaso iwu gị niile dịka mmadụ si aṅụrị ọṅụ nʼime oke ịba ụba.
Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
15 Ana m atụgharị uche nʼụkpụrụ gị na-atulekwa uche nʼụzọ gị niile.
På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
16 Iwu gị na-amasị m; agaghị m elefu okwu gị anya.
I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
17 Meere ohu gị ihe ọma, ka m nwe ike dị ndụ; aga m erubere okwu gị isi.
Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
18 Kpughee anya m abụọ ka m hụ oke ihe ebube niile dị iche iche dị nʼime okwu gị.
Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
19 Abụ m onye ọbịa nʼelu ụwa; ezonarịla m iwu gị niile.
Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
20 Nʼoge niile, ihe banyere iwu gị niile na-agụ mkpụrụobi m agụụ.
Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
21 Ị na-abara ndị mpako mba, ha bụ ndị a bụrụ ọnụ na ndị na-anaghị agbaso iwu gị.
Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
22 Site nʼebe m nọ wepụ ịchị ọchị na nlelị, nʼihi na m na-edebe ụkpụrụ gị niile.
Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
23 Nʼagbanyeghị na ndịisi nọkọrọ na-ekwulu m, ohu gị ga-atụgharị uche nʼiwu gị.
Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
24 Ụkpụrụ gị niile bụ ihe na-amasị m; ha bụ ndị ndụmọdụ m.
Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
25 Mkpụrụobi m na-arapara nʼuzuzu; kpọghachite ndụ m dịka okwu gị si dị.
Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
26 Akọwaara m gị ụzọ m niile, ị zakwara m; ugbu a, kuziere m iwu gị.
Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
27 Mee ka m ghọta ozizi ụkpụrụ gị; ka m nwe ike tụgharịa uche nʼọrụ ebube gị niile.
Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
28 Iru ụjụ emeela ka mkpụrụobi m daa mba; gbaa m ume dịka okwu gị si dị.
Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
29 Chebe m pụọ nʼụzọ aghụghọ niile; site nʼiwu gị meere m amara.
Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
30 Ahọrọla m ụzọ ikwesi ntụkwasị obi; e kpebiela m idebe obi m nʼiwu gị niile.
Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
31 O Onyenwe anyị, ana m ejigidesi iwu gị niile aka ike; ekwela ka ihere mee m.
Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
32 Aga m agbaso iwu gị niile nʼihi na i meela ka obi m nwere onwe ya.
Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
33 O Onyenwe anyị, zi m ụzọ m ga-esi gbasoo iwu gị niile; mgbe ahụ, aga m edebe ha ruo nʼọgwụgwụ.
Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
34 Nye m nghọta, aga m edebe iwu gị ma jiri obi m niile rubere ya isi.
Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
35 Duo m nʼụzọ nke iwu gị niile, nʼihi na ọ bụ nʼime ha ka m na-achọta obi ụtọ.
Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
36 Mee ka obi m chee ihu nʼiwu gị niile ọ bụghị nye uru na-esite nʼọchịchọ nke onwe.
Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
37 Wepụ anya m site nʼihe na-abaghị uru; chebe ndụ m dịka okwu gị si dị.
Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
38 Mezuo nkwa i kwere ohu gị, ka a tụọ egwu gị.
Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
39 Wepụ nkọcha nke m na-atụ egwu ya, nʼihi na iwu gị niile ziri ezi.
Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
40 Ụkpụrụ gị na-agụsị m agụụ ike! Chebe ndụ m site nʼezi omume gị.
Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
41 O Onyenwe anyị, ka ịhụnanya gị nke na-adịgide bịakwasị m, nzọpụta gị dịka nkwa i kwere si dị;
Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
42 mgbe ahụ, aga m azaghachi onye ahụ na-achị m ọchị, nʼihi na ana m atụkwasị obi m nʼokwu gị.
Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
43 Esitela nʼọnụ m napụ okwu nke eziokwu, nʼihi na olileanya m dị nʼiwu gị niile.
Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
44 Aga m anọgide na-erubere iwu gị isi ruo mgbe ebighị ebi.
Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
45 Aga m ejegharị nʼọnọdụ inwere onwe nʼihi na achọpụtala m ụkpụrụ gị niile.
Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
46 Aga m ekwupụta banyere ụkpụrụ gị nʼihu ndị eze ma ihere agaghị eme m,
Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
47 nʼihi na iwu gị na-amasị m nʼihi na ahụrụ m ha nʼanya.
Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
48 Ana m eweliri iwu gị niile aka elu, bụ ndị m hụrụ nʼanya, ana m atụgharịkwa uche nʼiwu gị niile.
Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 Cheta okwu i nyere ohu gị, nʼihi na i nyela m olileanya.
Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 Nkasiobi m nʼime ịta ahụhụ m bụ nke a: nkwa gị na-echebe ndụ m.
Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 Ndị mpako na-akwa m emo na-esepụghị aka, ma anaghị m esite nʼiwu gị wezuga onwe m.
Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 O Onyenwe anyị, ana m echeta iwu gị niile, ndị dị site na mgbe ochie, ha na-ewetara m nkasiobi.
Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
53 Ana m ewe iwe nke ukwu nʼihi ndị ajọ omume, ndị gbakụtara iwu gị azụ.
Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
54 Iwu gị niile bụ isi okwu abụ m ebe ọbụla m na-anọ.
Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
55 Nʼabalị, o Onyenwe anyị, ana m echeta aha gị, aga m edebekwa iwu gị.
Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
56 Nke a bụrịị ihe m na-eme oge niile: ana m erubere ụkpụrụ gị isi.
Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
57 O Onyenwe anyị, ị bụ ihe nketa m; ekweela m nkwa irube isi nye okwu gị niile.
Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
58 Ejirila m obi m niile chọọ ihu gị; meere m ebere dịka nkwa gị si dị.
Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
59 Echeela m echiche banyere ụzọ m niile, chigharịakwa na-agbaso ụkpụrụ gị niile.
Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
60 Aga m eme ngwangwa, agaghị atụfu oge irubere iwu gị niile isi.
Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
61 A sịkwarị na ndị ajọ omume ejiri ụdọ kee m agbụ, agaghị m echefu iwu gị.
Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
62 Nʼetiti abalị, aga m ebili nye gị ekele nʼihi iwu gị niile ziri ezi.
Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
63 Abụ m enyi ndị niile na-atụ egwu gị, ndị niile na-agbaso ụkpụrụ gị.
Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
64 O Onyenwe anyị, ụwa niile jupụtara nʼịhụnanya gị; kuziere m iwu gị niile.
Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
65 Meere ohu gị ihe ọma dịka okwu gị si dị, o Onyenwe anyị.
Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
66 Zi m ihe ọmụma na ikpe ziri ezi nʼihi na ekwenyere m nʼiwu gị niile.
Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
67 Tupu m nwee nsogbu, a kpafuru m, ma ugbu a, ana m erubere okwu gị isi.
Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
68 I dị mma, ihe i na-eme ziri ezi; kuziere m iwu gị niile.
Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
69 Nʼagbanyeghị na ndị mpako a gbasaala okwu ụgha techie m, ana m eji obi m niile na-edebe ụkpụrụ gị.
Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
70 Obi ha siri ike, ọ dịghị ihe na-emetụta ha, ma ana m enwe mmasị nʼiwu gị.
Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
71 Ọ dị mma na m tara ahụhụ ka m nwee ike mụta iwu gị niile.
Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
72 Iwu si nʼọnụ gị pụta dị oke ọnụahịa nye m karịa imerime puku ọlaọcha na ọlaedo.
Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
73 Aka gị kere m, kpụọkwa m; nye m nghọta ka m mụta iwu gị niile.
Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
74 Ka ndị na-atụ egwu gị ṅụrịa mgbe ha hụrụ m, nʼihi na olileanya m dị nʼokwu gị.
Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
75 O Onyenwe anyị, amaara m na iwu gị niile ziri ezi, ọ bụkwa nʼikwesị ntụkwasị obi ka ị tara m ahụhụ.
Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
76 Ka ịhụnanya gị nke na-adịghị agwụ agwụ kasịe m obi, dịka nkwa i kwere ohu gị si dị.
Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
77 Ka ọmịiko gị bịakwasị m, ka m nwee ike dị ndụ, nʼihi na iwu gị na-amasị m.
Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
78 Ka ihere mee ndị mpako nʼihi ihe ọjọọ ha mere m na-enweghị ihe m mere; ma aga m atụgharị uche nʼụkpụrụ gị.
Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
79 Ka ndị niile na-atụ egwu gị bịakwute m, ndị na-aghọta ụkpụrụ gị niile.
Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
80 Ka m were obi zuruoke na-agbaso ụkpụrụ gị niile, ka ihere ghara ime m.
Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
81 Mkpụrụobi m na-ada mba site nʼọchịchọ ya maka nzọpụta gị, ma olileanya m dị nʼokwu gị.
Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
82 Anya na-egbu m mgbu ebe m na-ele anya nkwa gị; ana m asị, “Olee mgbe ị ga-akasị m obi?”
Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
83 Nʼagbanyeghị na adị m ka karama akpụkpọ nke dị nʼanwụrụ ọkụ, anaghị m echefu iwu gị niile.
For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
84 Ruo olee mgbe ka ohu gị ga-anọgide na-eche? Olee mgbe ka ị ga-ata ndị na-akpagbu m ahụhụ?
Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
85 Ndị mpako na-egwuru m olulu, bụ ihe nke na-adịghị ka iwu gị si dị.
Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
86 Iwu gị niile kwesiri ntụkwasị obi; nyere m aka, nʼihi na ndị mmadụ na-akpagbu m ma o nweghị ihe m mere ha.
Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
87 Ọ fọdụrụ ntakịrị ihe, ha gaara ala m nʼiyi, ma agbakụtaghị m ụkpụrụ gị azụ.
Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
88 Site nʼịhụnanya gị nke na-adịgide chebe ndụ m, ka m nwe ike rube isi nʼiwu nke ọnụ gị.
Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
89 O Onyenwe anyị, okwu gị na-adịgide ruo mgbe ebighị ebi; ọ na-eguzosi ike nʼeluigwe.
Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
90 Ikwesi ntụkwasị obi gị na-adịgide site nʼọgbọ ruo nʼọgbọ; ọ bụ gị kere ụwa, ọ na-eguzosikwa ike.
Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
91 Ruo taa, iwu gị niile na-eguzosi ike, nʼihi na ihe niile na-ejere gị ozi.
Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
92 A sịkwarị na iwu gị anaghị amasị m, agaara m anwụ nʼime nsogbu m.
Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
93 Agaghị m echefu ụkpụrụ gị niile, nʼihi na ọ bụ ha ka i ji chebe ndụ m.
I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
94 Zọpụta m, nʼihi na abụ m nke gị; achọpụtala m ụkpụrụ gị niile.
Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
95 Ndị ajọ omume na-eche ịla m nʼiyi, ma aga m atụgharị uche nʼụkpụrụ gị.
På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
96 Ana m ahụ nsọtụ ihe niile zuruoke, ma iwu gị niile enweghị nsọtụ.
På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
97 O, otu m si hụ iwu gị nʼanya! Ana m atụgharị uche na ya ogologo ụbọchị niile.
Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
98 Iwu gị na-eme ka amamihe m karịa nke ndị iro m, ha na-anọnyere m oge niile.
Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
99 Enwere m nghọta karịa ndị na-ezi m ihe, nʼihi na ana m atụgharịa uche nʼiwu gị niile.
Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
100 Enwere m nghọta karịa ndị okenye nʼihi na ana m erubere ụkpụrụ gị niile isi.
Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
101 Ajụrụ m ajụ ije ije nʼụzọ ọjọọ ọbụla ka m nwee ike rubere okwu gị isi
Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
102 Ewezugaghị m onwe m nʼiwu gị niile, nʼihi na ọ bụ gị onwe gị ziri m ha.
Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
103 Lee ka okwu gị niile si atọ m ụtọ, ha dị ụtọ nʼọnụ m karịa mmanụ aṅụ!
Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
104 A na-enweta nghọta site nʼụkpụrụ gị niile; ya mere ana m akpọ ụzọ ọjọọ ọbụla asị.
Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
105 Okwu gị bụ oriọna dịrị ụkwụ m bụrụkwa ìhè nʼụzọ m.
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
106 Aṅụọla m iyi, mee ka o guzosie ike, na aga m agbaso iwu ezi omume gị niile.
Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
107 Ataala m ahụhụ nke ukwuu; chebe ndụ m, o Onyenwe anyị, dịka okwu gị si dị.
Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
108 O Onyenwe anyị, nabata otuto afọ ofufu niile nke si nʼọnụ m, kuziekwara m iwu gị niile.
Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
109 Mkpụrụobi m na-adị m nʼọbụaka m oge niile, ma echezọghị m iwu gị.
Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
110 Ndị ajọ omume esielera m ọnya, ma esitebeghị m nʼụkpụrụ gị kpafuo.
Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
111 Iwu gị niile bụ ihe nketa m ruo mgbe ebighị ebi; ha bụ ihe na-enye obi m ọṅụ.
Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
112 Obi m ekpebiela idebe ụkpụrụ gị ruo na ngwụcha.
Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
113 Ana m akpọ ndị na-enwe obi abụọ asị, ma ahụrụ m iwu gị nʼanya.
Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
114 Ị bụ ebe mgbaba m na ọta m; olileanya m dị nʼokwu gị.
Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
115 Sitenụ nʼebe m nọ pụọ, unu ndị na-eme ihe ọjọọ, ka m nwee ike idebe iwu niile nke Chineke m!
Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
116 Gbaa m ume dịka nkwa gị si dị, aga m adịkwa ndụ; ekwekwala ka olileanya m daa.
Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
117 Kwagide m, aga m abụ onye a gbapụtara; aga m anọgide na-asọpụrụ iwu gị niile.
Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
118 Ị na-ajụ ndị niile na-adịghị edebe iwu gị, nzube aghụghọ ha niile bụ ihe na-enweghị isi.
Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
119 Ị na-ekpochapụ ndị ajọ omume dịka unyi a na-ekpofu ekpofu; nʼihi ya, ahụrụ m ụkpụrụ gị niile nʼanya.
Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
120 Anụ ahụ m na-ama jijiji nʼihi ịtụ egwu gị; ana m eguzo nʼoke egwu nʼihi iwu gị niile.
Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
121 Emeela m ihe dị mma na ihe ziri ezi; ahapụkwala m nʼaka ndị na-emegbu m.
Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
122 Kwee ohu gị nkwa na ị ga-elekọta ya; ekwela ka ndị mpako kpagbuo m.
Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
123 Anya na-egbu m mgbu ebe m na-ele anya nzọpụta gị ebe m na-ele anya nkwa gị ziri ezi.
Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
124 Biko mesoo ohu gị mmeso dịka ịhụnanya gị si dị ma kuziekwara m ụkpụrụ gị niile.
Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
125 Abụ m ohu gị, nye m nghọta, ka m nwee ike mara ụkpụrụ gị niile.
Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
126 O Onyenwe anyị, oge eruola mgbe ị ga-arụ ọrụ, nʼihi na a na-emebi iwu gị.
Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
127 Nʼihi na ahụrụ m iwu gị niile nʼanya karịa ọlaedo, e karịa ọlaedo a nụchara anụcha,
Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
128 nʼihi na m na-ahụta ụkpụrụ gị niile ka ihe ziri ezi, akpọrọ m ụzọ niile na-ezighị ezi asị.
Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
129 Iwu gị niile dị ịtụnanya; ya mere, ana m erubere ha isi.
Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
130 Mkpughepụ na nkọwa nke okwu gị na-enye ìhè; ọ na-eme ka ndị na-enweghị uche ghọta ihe.
Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
131 Ana m asaghe ọnụ m na-ekupụ ume ike ike, na-achọsi iwu gị niile ike.
Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
132 Chee m ihu, meere m ebere, dịka i si emere ndị niile hụrụ aha gị nʼanya ebere.
Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
133 Mee ka nzọ ụkwụ m niile na-aga dịka okwu gị si dị; ekwela ka mmehie chịa m.
Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
134 Gbapụta m site nʼaka ndị na-emegbu m, ka m nwee ike debe iwu gị.
Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
135 Mee ka ihuọma gị dịkwasị nʼahụ ohu gị. Kuziere m ụkpụrụ gị niile.
Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
136 Anya mmiri akwa na-agba m nke ukwuu nʼihi na ndị mmadụ adịghị erube isi nye iwu gị.
Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
137 O Onyenwe anyị, ị bụ onye ezi omume, iwu gị niile zikwara ezi.
Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
138 Ụkpụrụ gị niile ziri ezi; ha kwesiri ntụkwasị obi.
Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
139 Nʼihi na ndị iro m na-elefu okwu gị anya, ịnụ ọkụ nʼobi m na-ada mba.
Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
140 Nkwa gị niile bụ ihe enyochara nke ọma, ohu gị na-ahụkwa ha nʼanya.
Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
141 Ọ bụ ezie na m bụ onye dị ala, na onye a na-eleda anya, ma adịghị m eleda ụkpụrụ gị niile anya.
Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
142 Ezi omume gị na-adị ruo mgbe ebighị ebi. Iwu gị niile bụkwa eziokwu.
Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
143 Nsogbu na ihe mgbu adakwasịla m, ma iwu gị niile bụ ihe na-amasị m.
Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
144 Iwu gị niile bụ ezi omume ruo mgbe ebighị ebi; nye m nghọta, ka m nwe ike dị ndụ.
Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
145 Eji m obi m niile na-akpọ oku; zaa m o Onyenwe anyị, aga m erubekwa isi nye ụkpụrụ gị niile.
Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
146 Ana m akpọku gị; zọpụta m aga m erube isi nye ụkpụrụ gị niile.
Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
147 Tupu chị na-abọ, ana m ebili, na-akwa akwa maka enyemaka; olileanya m dị nʼokwu gị.
Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
148 Ana m amụ anya abalị nʼelu ihe ndina m, nʼihi ịtụgharị uche na nkwa gị niile.
Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
149 Nụrụ olu m dịka ịhụnanya gị si dị; chebe ndụ m, o Onyenwe anyị, dịka iwu gị niile si dị.
Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
150 Ndị na-atụpụta atụmatụ ọjọọ nọ nso ma ha nọ iwu gị niile nʼebe dị anya.
Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
151 Ma ị nọ nso, Onyenwe anyị; ihe niile i nyere nʼiwu bụ eziokwu.
Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
152 Site na mgbe ochie ka m mụtara site nʼụkpụrụ gị, na i mere ka ha guzosie ike ruo mgbe ebighị ebi.
Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
153 Ledata anya ka ị hụ ịta ahụhụ m ma gbapụta m, nʼihi na echefughị m iwu gị.
Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
154 Kpepụta m, gbapụta m, chebe ndụ m dịka nkwa gị si dị.
Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
155 Nzọpụta dị anya nʼebe ndị na-eme ihe ọjọọ nọ, nʼihi na ha anaghị agbaso ụkpụrụ gị niile.
Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
156 O Onyenwe anyị, ọmịiko gị dị ukwuu; chebe ndụ m dịka iwu gị niile si dị.
Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
157 Ndị iro m na ndị na-akpagbu m dị ọtụtụ, ma aga m anọgide na-edebe iwu gị.
Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
158 Ana m asọ ndị niile na-enweghị okwukwe nʼime gị oyi, nʼihi na ha anaghị erubere okwu gị isi.
Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
159 Lee ka m si hụ ụkpụrụ gị niile nʼanya; chebe ndụ m, o Onyenwe anyị, dịka ịhụnanya gị si dị.
Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
160 Okwu gị niile bụ eziokwu; iwu gị niile ziri ezi na-adịgide ruo mgbe ebighị ebi.
Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
161 Ndịisi na-emegbu m na-enweghị ihe m mere, ma obi m na-ama jijiji nʼihi okwu gị.
Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
162 Ana m aṅụrị ọṅụ nʼime nkwa gị dịka onye chọtara ọtụtụ ihe nkwata nʼagha.
Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
163 Akpọrọ m okwu ụgha asị, ọ bụkwa ihe arụ nʼebe m nọ, ma ahụrụ m iwu gị nʼanya.
Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
164 Aga m eto gị ugboro asaa nʼụbọchị, nʼihi iwu gị ziri ezi.
Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
165 Ndị hụrụ iwu gị nʼanya nwere udo dị ukwuu, ọ dịghị ihe ga-eme ka ha sụọ ngọngọ.
Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
166 Ana m echere nzọpụta gị, o Onyenwe anyị, na-agbasokwa iwu gị niile.
Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
167 Ana m erubere ụkpụrụ gị niile isi nʼihi na m hụrụ ha nʼanya nke ukwuu.
Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
168 Ana m erubere ụkpụrụ na iwu gị niile isi, nʼihi na ị maara ụzọ m niile.
Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
169 Ka akwa m ruo gị ntị, o Onyenwe anyị; nye m nghọta dịka okwu gị si dị.
Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
170 Ka arịrịọ m ruo gị ntị; gbapụta m dịka nkwa gị si dị.
Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171 Ka ọnụ m jupụta nʼotuto, nʼihi na ị na-ezi m iwu gị niile.
Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
172 Ka m jiri ire m bụọ abụ banyere okwu gị, nʼihi na iwu gị niile ziri ezi.
Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
173 Nọọ na njikere oge niile inyere m aka, nʼihi na ahọrọla m ụkpụrụ gị niile.
Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
174 Ana m ele anya nzọpụta gị, o Onyenwe anyị, iwu gị bụ ihe na-amasị m.
Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
175 Kwere ka m dịrị ndụ ka m nwee ike ito gị, ka iwu gị niile gbaa m ume.
Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
176 Akpafuola m dịka atụrụ nke furu efu, chọọ ohu gị, nʼihi na echefubeghị m iwu gị niile.
Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
