< Abụ Ọma 106 >

1 Toonu Onyenwe anyị. Keleenụ Onyenwe anyị nʼihi na ọ dị mma; Ịhụnanya ya na-adịgide ruo mgbe ebighị ebi.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Onye pụrụ ikwupụtasịcha ihe ukwu niile nke Onyenwe anyị na-arụ maọbụ kwupụta otuto ya niile?
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 Ndị a gọziri agọzi ka ha bụ, bụ ndị na-edebe ikpe ziri ezi, ndị ahụ na-eme ezi ihe mgbe niile.
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 O Onyenwe anyị, cheta m mgbe ị ga-egosi ndị gị ihuọma, bịa leta m, mgbe ị na-azọpụta ha,
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 ka m soro keta oke na ngọzị ndị gị ị họpụtara, ka m keta oke nʼọṅụ ahụ dịrị mba gị sorokwa ihe nketa gị nye otuto.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 Anyị emehiela, dịka nna nna anyị ha mehiere; anyị emeela ihe ọjọọ, rụọkwa ọrụ ajọ omume.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Mgbe nna nna anyị ha nọ nʼIjipt, ha echeghị uche banyere ọrụ ebube gị niile; ha echetakwaghị ịba ụba nke ebere gị niile, kama ha nupuru isi nʼakụkụ oke osimiri ahụ, bụ Osimiri Uhie.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Ma ọ zọpụtara ha nʼihi aha ya, ime ka a mara ike ya dị ukwuu.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 Ọ baara Osimiri Uhie mba, ọ tachaa; o dufere ndị ya site nʼebe dị omimi gafee dịka ọ bụ ọzara.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 Ọ zọpụtara ha site nʼaka ndị kpọrọ ha asị; gbapụtakwa ha site nʼaka ndị iro ha.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 Mmiri ahụ riri ndị iro ha niile; ọ dịghị otu onye nʼime ha fọdụrụ.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 Mgbe ahụ, ha kweere okwu gị niile, ma bụkuo gị abụ otuto.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 Ma o teghị aka, ha chefuru ihe niile ọ rụrụ, ha e chereghị ka ndụmọdụ ya pụta ìhè.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 Nʼọzara, ha sooro ọchịchọ nke obi ha; nʼala tọgbọrọ nʼefu, ha nwara Chineke ọnwụnwa.
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 Nʼihi ya, o nyere ha ihe ha rịọrọ ya, ma zite ọrịa na-efe efe ka ọ dakwasị ha.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 Nʼetiti ọmụma ụlọ ikwu ha, ha kworo ekworo megide Mosis na Erọn, ndị e doro nsọ nye Onyenwe anyị.
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 Ala meghere loda Datan, o likwara Abiram, na ndị otù ya.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 Ọkụ repịara ndị niile sonyere ha; ire ọkụ repịara ndị ajọ omume.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 Na Horeb, ha kpụrụ nwa ehi, kpọọ isiala nye arụsị e jiri igwe pịa.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 Ha jiri oyiyi oke ehi nke na-ata ahịhịa gbanwere Ebube ha.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 Ha chefuru Chineke, onye zọpụtara ha, onye rụrụ ọtụtụ ọrụ dị ukwuu nʼIjipt,
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 ọtụtụ ihe ịrịbama nʼala Ham, na ọtụtụ ọrụ ịtụnanya nʼakụkụ Osimiri Uhie.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 Nʼihi ya, o kwuru na ọ ga-ala ha nʼiyi, ma Mosis, onye ya ọ họpụtara, guzoro nʼetiti ndị ahụ na Chineke, ka oke iwe ya ghara ịla ha nʼiyi.
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 Emesịa, ha ledara ala ọma ahụ anya, ha ekwenyeghị na nkwa ya.
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 Ha tamuru ntamu nʼime ụlọ ikwu ha; ha erubekwaghị isi nye Onyenwe anyị.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 Nʼihi nke a, o weliri aka ya elu ṅụọrọ ha iyi na ọ ga-eme ka ha niile nwụọ nʼọzara,
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 mee ka agbụrụ ha daa nʼetiti mba dị iche iche, ma chụsasịa ha nʼala niile.
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 Ha dịnyeere ndị na-efe arụsị Baal nke Peoa, riekwa ihe e ji chụọrọ chi na-enweghị ndụ aja;
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 ha sitere nʼajọ omume ha kpasuo Onyenwe anyị iwe, nke mere ka ọrịa na-efe efe dakwasị ha.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 Ma Finehaz guzoro ọtọ, mee ihe ziri ezi, ọrịa ahụ na-efe efe kwụsịkwara.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 A gụnyere nke a dịka ezi omume nye ya site nʼọgbọ ruo nʼọgbọ.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 Nʼakụkụ mmiri Meriba, ha kpasuru Onyenwe anyị iwe, nʼihi ha, nsogbu dakwasịrị Mosis;
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 nʼihi na ha nupuru isi megide Mmụọ nke Chineke, Mosis kwuru okwu, na-echeghị echiche banyere ihe ọ na-ekwu.
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 Ha egbuchapụghị mba niile bi nʼala ahụ dịka Onyenwe anyị dọrọ ha aka na ntị ka ha mee.
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 Kama ha gwakọtara onwe ha na mba niile nke ala ahụ, site otu a, mụta ime ka ha na-eme.
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 Ha fere arụsị ha ofufe, nke ghọrọ ihe ịma nʼọnya nye ha.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 Ha gara nʼihu were ụmụ ha ndị ikom na ndị inyom chụọrọ chi na-abụghị chi aja.
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 Ha na-awụfu ọbara ndị na-emeghị ihe ọbụla, ọbara ụmụ ha ndị ikom na ndị inyom, bụ ndị ha chụrụ dịka aja nye arụsị niile nke ala Kenan, si otu a jiri ọbara ha merụọ ala ahụ.
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 Ha sitere nʼihe ha na-eme merụọ onwe ha; site nʼaka ọrụ ha, maka uru ha nyefere onwe ha nʼaka ndị na-emerụ ha.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 Nʼihi nke a, iwe were Onyenwe anyị megide ndị ya; ọ gụkwara ihe nketa ya dịka ihe rụrụ arụ.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 Ọ raara ha nye nʼaka ndị mba ọzọ dị iche iche, ndị kpọrọ ha asị chịkwara ha.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 Ndị iro ha mekpara ha ahụ chie ha ọnụ nʼala nʼokpuru ike ha.
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 Ọtụtụ oge, ọ napụtara ha, ma ha nọgidesịrị ike nʼinupu isi site na ndụmọdụ ya, bụrụ ndị lara nʼiyi nʼime mmehie ha.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 Ma mgbe ọ nụrụ mkpu akwa ha, ọnọdụ mkpagbu ha metụtara ya;
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 nʼihi ha, o chetara ọgbụgba ndụ ya, sitekwa nʼoke ịhụnanya ya, meere ha ebere.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 Ọ na-emekwa ka ndị ahụ dọtara ha nʼagha nwee ọmịiko nʼahụ ha.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 O Onyenwe anyị Chineke anyị, zọpụta anyị, chịkọta anyị site nʼaka mba dị iche iche, ka anyị nwee ike nye aha nsọ gị ekele ma nyaakwa isi nʼime otuto gị.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 Otuto dịrị Onyenwe anyị, bụ Chineke nke Izrel, site nʼebighị ebi ruo ebighị ebi. Ka mmadụ niile sị, “Amen!” Toonu Onyenwe anyị.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!

< Abụ Ọma 106 >