Job 17
1 Mmụọ m tiwara etiwa, ụbọchị m niile dị mkpụmkpụ, ili na-echere ịnabata m.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 Nʼezie ndị na-akwa emo gbara m gburugburu; anya m na-elekwasịkwa mkpasu iwe ha.
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 “Debere m ihe ebe nʼebe gị Chineke nọ. Olee onye ọzọ pụrụ ịnara m nʼakaebe?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 I mechiela uche ha ka ha ghara inwe nghọta; ya mere, i gaghị ekwe ka ha nwee mmeri.
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 Ọ bụrụ na mmadụ ekwujọọ enyi ya ka o were nweta uru dị nʼime ya, anya ụmụ ya ga-ada mba.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 “Chineke emeela ka m bụrụ okwu ilu nye onye ọbụla, meekwa ka m bụrụ onye ha na-agbụsa asọ mmiri nʼihu.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 Anya m na-ahụ inyogho inyogho nʼihi iru ụjụ; ahụ m aghọọla onyinyo nke ihe m bụ na mbụ.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 Ndị na-eme ihe ziri ezi na-akụja mgbe ha hụrụ nke a; ndị aka ha dị ọcha na-enwe mkpali megide ndị ajọ omume.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 Ma otu ọbụla ọ dị, ndị ezi omume ga-aga nʼihu nʼiso ụzọ ha, ndị aka ha dị ọcha ga-aga nʼihu nʼịdị ike.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 “Ma bịanụ, unu niile, bidonụ okwu unu ọzọ! Agaghị m achọta onye maara ihe nʼetiti unu.
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 Ụbọchị m niile agafeela, atụmatụ m abụrụla ihe lara nʼiyi. Ma ọchịchọ nke obi m
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 na-edo abalị nʼọnọdụ ehihie; nʼihu ọchịchịrị ka ìhè dị nso.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
13 Ọ bụrụ na ebe obibi m na-ele anya ya bụ ili, ọ bụrụ na m agbasaa ihe ndina m nʼelu ọchịchịrị, (Sheol h7585)
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol h7585)
14 a sikwa na m asị ire ure, ‘Nna m ka ị bụ,’ maọbụ sị ikpuru ‘Nne m’ maọbụ ‘Nwanne m nwanyị,’
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 ebeekwa ka olileanya m dị? Onye pụrụ ịhụ ma m nwere olileanya?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
